Recent Posts

Hebbe 16 år! Hvordan kan man få en hund som lever lenge?

Hebbe har net­topp hatt burs­dag. Vi beg­yn­ner å nærme oss reko­rder her nå. Det er ikke van­lig at hun­der når en så høy alder, og om noen gjør det, så er det gjerne de små hun­dene, og ikke store hun­der som Hebbe. Vi er så heldige som får ha ham så lenge. Men apro­pos hell…

Vi er så frei­di­ge at vi tror det noen ting vi har gjort som hun­deeiere som har bidratt til at akku­rat Hebbe har blitt så gam­mel, og det vil jeg fortelle om her. Det er i hov­ed­sak 2 ting vi har gjort:

- 1 — Tren­ing og mas­sas­je

Da Hebbe var rundt 11 år så beg­y­nte han å gå veldig tregt på tur. Han sub­bet så sak­te at jeg slet med å gå sak­te nok, og jeg tenk­te at nå nærmet nok slut­ten seg for ham. Sam­tidig hadde vi tenkt på å beg­ynne å sende ham til mas­sas­je på sine eldre dager — snill som han alltid har vært, så fort­jente han det. Så vi fant en dame som drev med hun­de­mas­sas­je i nærheten. Jeg så for meg å bare sende ham avgårde, kjøre og hente etter­på.

Men det jeg ikke tok med i bereg­nin­gen, var at denne damen i til­legg også var fys­ioter­apeut for både hun­der og kat­ter. Her skulle man som eiere være med under hele mas­sas­je­ti­men. Hun under­søk­te Hebbe, og sa at han var litt skjev her, og man­glet litt muskler der, og fant flere ting som han sannsyn­ligvis hadde gått med en stund.

Hun anbe­falte mas­sas­jer jevn­lig en peri­ode, for å bygge ham opp igjen — og i til­legg til mas­sas­jene hos henne, anbe­falte hun at vi også masserte ham hjemme. Hvor ofte, spurte vi. Helst hver dag (!) “Litt er bedre enn ingent­ing, og 3 min­ut­ter er mye bedre enn ingen mas­sas­je”. Vi hadde ingen peil­ing på å massere — og i alle fall ikke en hund! “Det er bare å få i gang sirku­lasjo­nen”, sa hun “bare man ikke masser­er på skjelet­tet”. Dette var en hyggelig dames som ikke kom med pekefin­geren om vi kom til neste time og sa at vi ikke hadde fått til tren­ing eller mas­sas­je så ofte som ønske­lig. For hver time så lærte vi mer og vi mer infor­masjon.

                                                                           Hebbe på mas­sas­je­bor­det til Kat­ja

Etter­hvert anbe­falte hun også at vi beg­y­nte med styr­ke­tren­ing for Hebbe. Vi bestilte etter hennes anbe­fal­ing en spe­sial­sy­dd sele som fordel­er vek­ten jevnt over krop­pen, og så beg­y­nte vi å la Hebbe trekke remser av kjet­ting for å bygge opp styrke (bildekk er visst dumt, lærte vi, for de humper sånn). Etter­hvert fikk han også bære kløv med vekt i.

Styr­ke­tren­ing er spe­sielt vik­tig for gam­ler hun­der, etter­som de gjerne mis­ter muskel­masse med tiden, fork­larte hun. Vi kniste godt, der vi gikk med Hebbe og kjet­tin­gen, og tul­let med at halvpud­de­len vår skulle blir en pit­bul­ll. 

                                                                  — Hebbe ute og trekker kjet­ting

 

Vi gjorde dette et par ganger i uken, og som med all tren­ing så hendte det at vi hadde dager med mye å gjøre og utsat­te trenin­gen. Så beg­y­nte det å skje noe:  Med en gang selen og kjet­tin­gen var fjer­net etter tren­ing, så beg­y­nte Hebbe å sprette bor­tover med masse ener­gi. Dagen etter var han alltid mye sprekere enn før. Og så så vi at de gan­gene vi utsat­te trenin­gen med bare én dag, så beg­y­nte han å subbe litt sak­tere på tur igjen, og vir­ket generelt mer sliten og gam­mel. Da forsto vi. Fra da ble det tren­ing religiøst annen­hver dag. Og mas­sas­je hver dag så langt vi klar­er. Damen som foran­dret livet til Hebbe het­er Kat­ja Petrell, og nettsi­den hennes er cooldog.no

- 2 — Gode gen­er er det beste utgangspunk­tet

Når man skal skaffe seg en hund i dag, så er det helt nor­malt å bla i en bok og kikke på forskjel­lige hun­deras­er for å se hva som pass­er for en. Hvilke egen­skaper de ulike rasene har, tem­pera­ment — og ikke minst utseende. Vis­ste du at avlen på rase­hun­der som vi har i dag startet på 1800-tal­let for­di britiske overk­lassekvin­ner kjedet seg? De fikk jo ikke lov til å utdan­nelse eller arbei­de, så raseavl ble det nest beste.
Tenk hvis jeg nå sa at fra nå skal alle men­nesker bla i en bok og velge utseende og type før de får barn? En hor­ri­bel tanke, eller hva? (Eller vent litt…).

Prob­lemet er at det er ikke bare for men­nesker det er sånn at utb­land­ing av gen­er gir sun­nere indi­vider — det gjelder like mye for hun­der. De ver­ste resul­tatene av avl på rase­hun­der har vel de fleste av oss etter­hvert lest om, med hun­der som blir født med hjern­er som er for små for skallen, ikke klar­er å puste nor­malt, eller ikke lenger klar­er å føde selv men hvert eneste indi­vid som skal føde må ha keis­er­snitt. Jeg vil at vi skal ta enda et steg fre­mover i utvikling. Vi kan alle bidra ved å velge bland­ing­shun­der fram­for rase­hun­der. Å ikke god­ta nest best, men gjøre det aller beste vi kan for dyrenes velferd. Vi vet jo at selv om det er bedre at mor og far er fjerne slek­t­ninger enn om de hadde vært kusin­er og fet­ter, så er jo det aller beste at de over­hodet ikke er i slekt? Hvor­for dri­ver vi da likev­el med det? Å gjøre det vi vet er best er høyere bevis­s­thet enn å bare gjøre ting for­di det alltid har vært sånn, eller for­di andre gjør det.

Det er masse vi enda ikke vet om tiltrekn­ing, og hvor­for et men­nes­ket blir tiltrukket av et annet men­neske. Kan­skje er det mer intrikate og smarte pros­ess­er i den naturlige utvel­gelsen av en part­ner man vil repro­dusere med enn det vi vet, som gir smartere og friskere indi­vider. Her pass­er det å fortelle om Hebbe.

Hebbe er halvt kongepud­del (hans mor var svart) og halvt stan­dard Schnau­zer (hans far var grå). Vi hen­tet ham nede på Sør­lan­det i 6‑måneders alderen, da var han til omplasser­ing, som et resul­tat av et uhell med et besøk fra en gård til en annen. Det finnes etter­hvert mange bland­ing­shun­der av omtrent samme kaliber som Hebbe, pud­del bland­et med diverse andre ras­er, doo­dler som Gold­en­doo­dle, Labradoo­dle., osv. De første årene vi hadde Hebbe så så jeg nys­g­jer­rig på de andre doo­dle-hun­dene vi hilste på på tur, og tenk­te at de måtte jo være fan­tastiske, siden Hebbe er en (uplan­lagt) doo­dle og var så fan­tastisk. Men de andre doo­d­lene vir­ket ikke som de hadde en av-knapp, slik Hebbe alltid har hatt (alltid rolig inne eller på buss/trikk/butikk/cafe), masse fart og gøy ute. I Norge kom­mer nesten alle doo­d­lene fra en og samme opp­dret­ter. Det er ikke en god ide.

En av nabofruene våre en tid vi bodde i et nabo­lag med mest Set­tere spurte meg hva slags bland­ing Hebbe var, og jeg fork­larte. “Åja, da har du vært heldig, til å være en bland­ing­shund da!” sa hun, men hun halset videre bor­tover veien, dratt etter bån­det av sin Set­ter som var ute og luftet eieren i et for­ryk­ende tem­po. Hebbe gikk løs i fot ved siden av meg (i fot = ved siden av det ven­stre benet).. Det jeg ikke sa til henne var at jeg plan­la å få hund i 2 år før jeg fikk Hebbe, og at den blandin­gen har var, og at vi fikk en bland­ing, var høyst plan­lagt.. 

Men det går an å gjøre det enda bedre. Neste hund skal nok bli en skikke­lig gatemiks, med så utb­land­ede gen­er som mulig. 

Hebbe og Junior — aka Helan og Hal­van. To glade bas­tarder 🙂

Om å ta gam­le hun­der — og gam­le damer  — på alvor — og nyte livet mens vi har det

Fra Hebbe var ca. 9 år gam­mel  så beg­y­nte folk rundt oss å advare om at han snart kan­skje kom til å dø. Ingen sa det så rett ut, selvsagt.

Men innhold­et var det samme: vær klar over at alvoret og det triste kan­skje snart er her, ikke for­vent å ha ham for alltid!

Som om vi ikke skjønte det selv. At vi alle skal dø er vel det eneste vi vet helt sikkert i livet. I virke­ligheten så vet vi jo svært lite om det. Noen men­nesker røyk­er og lever usunt et helt liv, og run­der like vel 100 år. Andre dør i trafikken lenge før det vi synes er et nor­malt tid­spunkt å for­late livet på. Siden vi egentlig vet veldig lite både om når vi selv eller andre skal dø — kan vi ikke heller beg­ynne å nyte og sette pris på livet når det foregår? Det sier noe om at vi som men­nesker er litt for flinke til å leve ut fra frykt, og fra det vi er redd for at skal skje, frem­for ut i fra livs­glede. Å være redd for at andre ikke er real­is­tiske for­di de ikke er så opp­tatt av å for­berede seg på alt neg­a­tiv som skal skje — kom­mer an på hvilken virke­lighet vi ønsker å leve i. Vel­ger å leve i.

Det vi ikke for­t­alte alle som advarte oss, var at vi hadde fått et hint av Mesterne om hvor gam­mel Hebbe kan­skje kom til å bli for mange år siden. Jeg vil ikke jinxe det ved å fortelle hvor høy alder det var snakk om her, men vi var ikke så stres­set.

Da Hebbe var i 8- års alderen så hadde han en stor fet­tkul på siden av krop­pen som beg­y­nte å bli så stor at vi øns­ket å fjerne den kirur­gisk. Vet­er­inærene sa nei, på grunn av hans høye alder. Vi vis­ste at dette ikke var så høy en alder for Hebbe sin del. Men kunne ikke fork­lare hvor­for heller… 2 år etter­på hadde kulen blitt så stor av vi nå syntes at vi måtte fjerne den for livskvaliteten hans, om vi så fikk spørre flere vet­er­inær­er. e. Denne gan­gen sa de ja. Og i dag vet vi jo at Hebbe kom til å leve i mange år til. Det er vik­tig å ikke ta alle under ett, men å se hvert enkelt til­felle klart, enten det gjelder men­nesker eller dyr — ikke bare tenke ut i fra regler som gjelder for alle. Jeg husker jeg leste om en gam­mel dame i 80-årene som els­ket å gå fjell­tur­er, men som beg­y­nte å få vondt i det ene kneet. Dette gikk ut over livskvaliteten, etter­som fjell­tur­er ga mening til livet for henne. Leg­en fant ikke noe galt, og det var der­for ingent­ing å operere eller medisinere eller gjøre noe med. Beskje­den hun fikk var at hun måtte reg­ne med ska­vanker og sli­tas­je i krop­pen, når man var kom­met i hennes alder. Damen fikk etter­hvert hjelp av en home­opat som sat­te noen sprøyter i kneet som lin­dret smertene, slik at hun kunne fort­sette med gåturene sine, og det foran­dret hele alder­dom­men og livskvaliteten hennes.

Det er vik­tig å ta folk — og dyr — på alvor, og ikke bare gi de opp for­di “du er gam­mel”. “ ulike 80-åringer kan ha helt ulik helse og ønsker og krav til livet, og og en bland­ingskjøter som Hebbe er ikke nød­vendigvis ved slut­ten av livet bare for­di han er i en alder som mange andre rase­hun­der nor­malt dør i. Og alle fort­jen­er helse­hjelp uansett.

 

Glitteret på innsiden

Glitteret på innsiden

Som sin­gel så får man høre over­alt at “du må være hel i deg selv for å kunne tiltrekke deg kjærlighet”. Da er det lett å tenke at du må være per­fekt, før du kan finne den kjærligheten du fort­jen­er. Men det finnes da mas­se­vis […]

Tips til lysarbeidere — om healere uten grenser

Tips til lysarbeidere — om healere uten grenser

Fra tid til annen kom­mer det sak­er om heal­ere eller andre alter­na­tive behan­dlere som har kon­tak­tet syke fra media for å til­by sin hjelp. Siste slike sak fra i høst kan du lese her: vg.no/…de-henne-paa-doedsleiet/a/24109979. De berørte forteller hvor­dan dette gjør en allerede sår­bar livs­si­tu­asjon enda vanske­ligere. […]

Tacocado!

Tacocado!

Tacoav­o­ca­do? Tex mex­o­ca­do? Avo­ca­do a la tex mex? Spicy Avo­ca­do? Tex mex-avo­­ca­­do? Raw taco? El taco­ca­do? Som du kan se, så slet jeg litt med å finne navn på denne ret­ten. Det jeg ikke sliter med, er å over­be­vise deg om at den er god […]

A change is gonna come

A change is gonna come

Vi er inne i Van­n­­mann-tid, og hva pass­er vel bedre da enn å dele en sang av net­topp en Van­n­mann, Sam Cook (født 22.01.1931.), som han­dler om net­topp foran­dring — Van­n­man­nens hov­edtema? San­gen ble mor­somt nok også spilt inn 30. jan­u­ar 1964. Dette var midt […]

De beste dansetreningsvideoene

De beste dansetreningsvideoene

Noen ganger kan det være vanske­lig å smette inn en tren­ingsøkt innimel­lom alt som skal gjøres hverda­gen. Da er det deilig å kunne slippe å bruke tiden det tar å dra til et tren­ingssen­ter. For mange er bare tanken på å gå inn på et tren­ingsstu­dio […]

Ekte mirakelsalve

Ekte mirakelsalve

For en tid siden skrev jeg om såkalte mirakel­salver her på bloggen, som Utroligsalve og Eight hour cream, som ved nærmere etter­syn vis­er seg å inneholde aller mest min­er­alol­je (Petro­la­tum) — og dermed er langt i fra utrolige eller mirakuløse. Les mer her. I dag vil […]

Manifestering for de late

Manifestering for de late

Av alt jeg har lest og kom­met over om man­i­fes­ter­ing og kun­sten å skape sitt eget liv, så er Marc Allen min favoritt. Han gjorde noen lure ting i sin metode som gjør at man let­tere overkom­mer de hin­drin­gene som opp­står i man­i­fes­ter­ing. Hans bok, […]

Nyttt år og angstfremkallende blanke ark

Nyttt år og angstfremkallende blanke ark

Godt nyt­tår, fine folk! Nytt år, blanke ark — og nye muligheter til å sette seg mål og styre livet dit du vil. Men idet du har turt å drømme og sette opp noen mål, så kom­mer gjerne eng­s­telsen snikende: Hvor­dan skal jeg klare det […]

Fullmånemeditasjon

Fullmånemeditasjon

Rekk opp hån­da de som har kjent de intense energiene til denne fullmå­nen? Phew… Det er ikke noen tulleen­ergi­er vi snakker om her…  Hele dette året er generelt er et år med mye foran­dring, og dette var bare en av mange høy­dare. Det kan være […]

Ms. Fat Booty

Ms. Fat Booty

Litt Mos Def på en tirs­dag. For­di vi fort­jen­er det.   Og for­di det er litt for mye Sarah Bright­man i den alter­na­tive ver­den.      

Franske vibber

Franske vibber

Det var fran­sk modus her i heimen i går, med fran­sk film, og en gam­mel fran­sk sang­fa­voritt som jeg fikk på hjer­nen. Muli­gens hadde jeg ube­visst plukket opp energien som lå i lufta, for jeg var nok ikke den eneste som tenk­te på Frankrike i […]

Snacks à la Provence

Snacks à la Provence

Se hva jeg fant i butikken! Små baby­to­mater, og økol­o­giske. Disse er helt like noen tomater jeg fant på markedet da jeg var i Provence, og de husker jeg smak­te helt him­mel­sk. Og de her smak­te like fan­tastisk! Disse fant jeg på Røt­ter i Oslo. Jeg skulle […]

Hode-epidemien

Hode-epidemien

Er det en ting som går igjen hos mange men­nesker i vår tid, og som jeg gjerne skulle ha foran­dret på, så er det denne energimes­sige ubal­ansen: Mange men­nesker er alt for mye i hodet! Ved å kon­sen­trere for mye ener­gi i hodet, blir det […]

God påske!

God påske!

Håper dere alle kos­er dere i påsken! Det er så fint at vi har disse hel­ligda­gene, hvor man kan få mulighet til å koble helt av. Jeg tror mange av oss kan ha godt av å koble helt av, og ta en pause fra alle […]

Verdt å revurdere: Mineralolje (Petrolatum)

Verdt å revurdere: Mineralolje (Petrolatum)

Vis­ste du at en av de van­lig­ste pro­duk­tene vi smør­er oss med innehold­er et bipro­dukt fra bensinin­dus­trien? Min­er­alol­je, eller petro­la­tum, lages av råol­je og brukes som fyllmid­del i alt fra lep­pe­po­mad­er til kre­mer og baby­ol­je. Denne ingre­di­ensen brukes ikke av pro­dusen­tene for­di det er en bra […]

Magi på Rjukan

Magi på Rjukan

Jeg skal være med på Alter­na­tivmessen på Rjukan i år også! Jeg gled­er meg sånn til å dra tilbake dit. Det er en egen magisk ener­gi på Rjukan, og det er en egen magisk ener­gi på denne messen. At messen holdes i det gam­le Hydrobygget på […]

Love on the brain

Love on the brain

Min favorittsang om dagen! Smek­tende old school soul-ryt­mer + Rihan­na = sant. Lytt, og nyt…     Ha en god helg vakre vesen­er!  

13 og spretten

13 og spretten

Da har det skjedd i år igjen: Hebbe har gått hen og fylt år*, hele 13 år denne gan­gen. Og nå hadde det vel vært ganske nor­malt at jeg skrev noe her om at han er litt preget av alderen naturlig nok, og litt sti­vere […]

Kjærlighet eller frykt

Kjærlighet eller frykt

Første gang jeg hørte dette var da Oprah Win­frey skulle dele sine 10 favorit­tbøk­er, og en av dem var “A Return to Love” av Mar­i­anne Williamson. Senere påpek­te Mesterne også at det er slik. Og alle guruer snakker om det samme. “In every moment, we […]

Praying for time

Praying for time

George Michael spilte inn san­gen “Pray­ing for Time” for 25 år siden, men jeg tror virke­lig at dens bud­skap er mer rel­e­vant i dag enn noen gang”, for å sitere James Cor­don.     And it’s hard to love, there’s so much to hate Hang­ing […]


Populære innlegg

Slik avgifter (detoxer) du kroppen din

Slik avgifter (detoxer) du kroppen din

for tung­met­aller som kvikksølv, bly, alu­mini­um, kad­mi­um m.fl., samt radioak­tive stof­fer, løs­ningsmi­dler og sprøytemi­dler. Jeg anbe­faler sterkt at du leser dette inn­legget før du eventuelt starter på en avgift­ning: “Hvor­dan kan jeg vite om mine helse­plager skyldes miljøgifter”! Krop­pene våre bruk­er naturlig 25 — 75 […]

Hvordan kan jeg vite om mine helseplager skyldes miljøgifter?

Hvordan kan jeg vite om mine helseplager skyldes miljøgifter?

Vi over­skylles av miljøgifter i dagens sam­funn. Så er det én ting å lese om alle disse miljøgiftene som finnes der ute — en helt annen ting er det å vur­dere om dette fak­tisk gjelder en selv, og om det kan ha skapt de helse­pla­gene […]

Den skjulte helsefaren

Den skjulte helsefaren

For noen år siden sa leg­en min at i framti­den kom vi alle til å avgifte krop­pen vår daglig. Han mente at når vi som sam­funn våknet opp og forsto hva miljøgiftene gjør med helsen vår, så ville det bli like van­lig å ta sin […]

Det 5. energisenteret: Halschakraet

Det 5. energisenteret: Halschakraet

Halschakraet lig­ger midt i hal­som­rådet. Fysisk styr­er det halsen, nakken, skul­drene, skjold­bruskkjerte­len, nakke­virv­lene, stem­me­bån­dene, munnen, tennene, tannkjøt­tet, over­armene og albuene. Følelsesmes­sig han­dler halschakraet om å utrykke din sannhet.  Ofte prøver vi å unngå sannheten. Vi smil­er når vi ikke har det bra, sier at alt er fint selv om […]

De 5 tibetanske ritene

De 5 tibetanske ritene

De 5 tibetanske ritene er yogaøvelser som bal­anser­er alle chakraene i krop­pen. Tar du disse øvelsene hver dag over tid, vil du merke en bety­delig forbedret helse både fysisk og men­talt. Chakraene er ener­gisen­tre som lig­ger på energi­plan­et i krop­pen vår, og dermed påvirk­er den […]