Hvordan kan jeg vite om mine helseplager skyldes miljøgifter?

Vi over­skylles av miljøgifter i dagens sam­funn. Så er det én ting å lese om alle disse miljøgiftene som finnes der ute — en helt annen ting er det å vur­dere om dette fak­tisk gjelder en selv, og om det kan ha skapt de helse­pla­gene man har.

Jeg har møtt mange som sliter med en rekke ulike helse­plager og som lur­er på om det kan ha noen sam­men­heng med miljøgifter, enten de har amal­gam­fyllinger eller mis­tenker annen miljø­forgift­ning i krop­pen.
Som jeg nylig skrev gis det alt for lite prak­tisk hel­se­in­for­masjon om dette.

Det finnes mange behan­dlere og ulike metoder der ute for å diag­nos­tis­ere og behan­dle miljø­forgift­ning i krop­pen, men ofte er det kost­bart, og mange er usikre på om eller hvor­dan de skal gå frem.

Hvor­dan kan du så vite om dine helse­plager kan skyldes miljøgifter? Hvor­dan vil en miljø­forgift­ning i krop­pen se ut, i prak­sis?

Jeg må innrømme at da jeg for første gang satt på San­tel­mann sitt kon­tor, og han sa at mine ulike helse­plager skyldes “kvikksølv­forgift­ning fra amal­gam­fyllin­gene mine”, så ble jeg sit­tende som et stort spørsmål­stegn.

Tanken hadde aldri slått meg en gang, at det gikk an. Det var ikke det noe jeg hadde brukt mitt liv til å gå og tenke på. Så jeg tvilte på ham. Men i dag vet jeg at han hadde rett. Det er jo ikke menin­gen at vi skal gå og tenke på slikt i livet vårt. Men dessverre lever vi i et sam­funn i dag hvor vi bom­barderes med miljøgifter i en slik grad at dette kan være smart å forholde seg til.

Siden det finnes så mye vari­erende og forvir­rende info om dette, vil jeg dele min prak­tiske erfar­ing med hvor­dan det kan arte seg å være syk av miljø­forgift­ning, i håp om at det kan hjelpe andre der ute å forstå om dette også kan gjelde dem.

Først vil jeg ta for meg akku­rat amal­gam og kvikksølv, siden det er så mye feil­in­for­masjon om det der ute — og det berør­er også miljøgifter i krop­pen generelt. Deretter mer generelt om forgift­ning i krop­pen, så hvor­dan det kan se ut energimes­sig, og til slutt hvor­dan en avgift­ningkur fun­ger­er.

MYTER OM AMALGAM

1. “Det er bedre å la fyllin­gene være der de er, det kan være mer skadelig å fjerne de”.

Dette er kan­skje den mest sei­glivede myten som har blitt gjen­tatt i det uen­delige, og som jeg dessverre fort­satt ser bli hevdet — og verst av alt er det at mange tannleger også påstår dette. Dette er bare tull. San­tel­mann sa: “Alle som har amal­gam­fyllinger i munnen, har også kvikksølv i krop­pen. Se på et ter­mome­ter (de har jo kvikksølv i seg), det er jo sånn kvikksølv fun­ger­er: det utvider seg, og trekker seg sam­men — hele tiden. Det er jo det som er i kvikksøl­vet sin natur. ” Om man da har amal­gam­fyllinger, og man ikke tåler kvikksølv, så sier det seg selv at det er best å fjerne de — kilden til giften — skal man bli frisk.

2. “Hvis det hadde vært så skadelig med amal­gam­fyllinger, så ville vel alle som har det vært syke!”

Store del­er av den norske befolknin­gen har jo en eller flere amal­gam­fyllinger i krop­pen. Dette er også en stor mis­forståelse, og den største grun­nen til at det har vært så mye kon­tro­vers og forvir­ring rundt syk­dom som følge av amal­gam­fyllinger. Vi er ikke like alle sam­men!

San­tel­mann sitt kan­skje vik­tig­ste poeng i sam­men­hen­gen mel­lom kvikksølv, amal­gam og helse­plager var at noen men­nesker har dårligere tol­er­anse for miljøgifter som kvikksølv. Noen kan være aller­giske mot tung­met­aller. Dette er typisk for de som er aller­giske mot for eksem­pel nikkel. Det hør­er med til his­to­rien at jeg alltid har vært for­fer­delig aller­gisk mot nikkel, og ikke kan bruke noen smykker som ikke er ekte.

Dette er et eksem­pel på hvor hel­hetlig medisin og skoleme­disin virke­lig skiller lag i måten å forstå syk­dom på. I skoleme­disi­nen ser man på enkelte eller et sett av symp­tomer og vur­der­er til­standen hos en pasient ut i fra det. I hel­hetlig medisin ser man på hele krop­pen, og tenker at et syp­tom ett sted i krop­pen kan ha sam­men­heng med et syp­tom et annet sted — som ellers tilsynela­tende ikke henger sam­men. Og i hel­hetlig medisin tar man hen­syn til at men­nesker er forskjel­lige, og kan rea­gere ulikt fysisk på den samme til­standen eller syk­dom­men. Denne mis­forståelsen om at amal­gam og kvikksølv virk­er likt for alle er den vik­tig­ste grun­nen til at så mange kvikksølv­forgift­ede ikke har blitt trodd eller fått hjelp av NAV, myn­digheter og hel­sevesen — enten det gjelder de skadde tannlege­as­sis­ten­tene eller andre kvikksølvsyke.

3. For­rige punkt fork­lar­er også denne myten: “Antallet amal­gam­fyllinger man har i munnen, og dermed meng­den gift, har noe å si for om eller hvor syk man blir.”

Dette fork­lar­er hvor­for noen men­nesker kan ha bare én eneste amal­gam­fylling, og bli svært syk av det, mens andre kan ha munnen full av amal­gam og være frisk som en fisk! Vi er forskjel­lige. Noen er mer intol­er­ante mot giften. Meng­den gift har alt­så lite å si for å forstå hvor­for noen kan rea­gere og bli syke av en gift. I store nok dos­er av giften i krop­pen ville jo de aller fleste men­nesker bli syke, men det er store vari­asjon­er i hvor­dan vi rea­ger­er.

4. ” Det hold­er å fjerne amal­gam­fyllin­gene fra munnen for å bli frisk”.

Nei, feil! Dette er en myte som mange av de som har blitt syke av amal­gam også dessverre tror på. Husker du punkt 1.? “Alle som har amal­gam­fyllinger i munnen, har kvikksølv i krop­pen”. Som nevnt i punkt 2. er det ikke dermed sagt at alle blir syke av det. Men OM du har blitt syk av kvikksøl­vet fra dine amal­gam­fyllinger, så hold­er det ikke å bare fjerne tan­n­fyllin­gene — du må også fjerne giften fra krop­pen etter­på!

Jeg har møtt mange godt vok­sne folk som forteller fornøyd at de har fjer­net sine amal­gam­fyllinger for lenge siden, og er fer­di­ge med det. Prob­lemet er at mange av de tilsynela­tende fort­satt har slitt med mye helse­plager. En kvinne som for­t­alte meg det sto til og med med krykker da hun for­t­alte meg det. De har dessverre ikke fått bedre infor­masjon.

4. “Andre tan­n­fyllings­ma­te­ri­aler som f.eks. plast (kompositt)fyllinger kan være vel så skadelige som amal­gam”.

Dette er ikke feil­in­for­masjon direk­te, men igjen: vi er alle forskjel­lige! Noen kan rea­gere aller­gisk på plas­t­fyllinger, det finnes jo folk som er aller­giske mot alt mulig, til og med vann(!) leste jeg en gang. Jeg har dog selv aldri hørt om noen som er det. Men at det å ha tan­n­fyllinger i munnen som består av over 50% (ofte mer — se neste punkt) kvikksølv — som er en av ver­dens giftig­ste tung­met­aller, er så mye tryg­gere enn plas­t­fyllinger genenerelt, vel… For meg var det i alle fall IKKE sånn. For meg var aml­gam­fyllin­gene en kilde til alvorlig syk­dom og påk­jen­ninger, mens plas­t­fyllin­gene som jeg har erstat­tet dem med har jeg aldri rea­gert på i det hele tatt.

5. “Amal­gam er det mest hold­bare og rimelige tan­n­fyllings­ma­te­ri­alet som finnes, og å slutte med det vil gi dårligere ten­ner og store kost­nad­er for folk”

Dette argu­mentet er heldigvis helt lik­egyldig i dag, etter­som det ble et for­bud mot amal­gam og kvikksølv I Norge i 2008 (Og et total­for­bud i 2011). Men dette var en av argu­mentene som dessverre ble brukt i mot­standen mot for­budet, som gjordet at det også tok lenger tid før det kom. Igjen, husker du punkt 1.? Kvikksølv utvider og trekker seg sam­men hele tiden. Det gjør det også til det dårlig­ste tan­n­fyllings­ma­te­ri­alet som finnes. For amal­gam­fyllinger vil alltid lekke og sprekke med tiden, det er det kvikksølv gjør… Der­for var det fak­tisk de beste tannle­gene som slut­tet å bruke amal­gam­fyllinger først, for­di de vis­ste dette. Og på argu­mentet om økono­mi? Vel, å argu­mentere for at det er nød­vendig å ha en farlig gift i tan­n­fyllin­gene til folk for­di der er bil­lig? I rest my case.

6. “Amal­gam­fyllin­gene innehold­er ikke så mye kvikksølv”.

Det var det vi alle trodde, at amal­gam­fyllin­gene inneholdt omtrent 50% kvikksølv, men nå skal du høre: i noen doku­men­tasjon som jeg leste hos San­tel­mann ble det avdekket av fyllin­gene ofte kunne inneholde så mye som 70% kvikksølv! Et av ver­dens giftig­ste tung­met­aller. I munnen vår.

7. “Amal­gam har vært brukt i over hun­dre år, og er helt trygt”.

Dette er bare en myte. Jeg leste noe i et tidsskrift på San­tel­mann sitt kon­tor hvor det sto at amal­gam fak­tisk var veldig kon­tro­ver­sielt da det først ble inn­ført på 1800-tal­let en gang. Det var stor debatt, og mange ekspert­er advarte mot helsekon­sekvensene allerede den­gang. Igjen så er heldigvis dette argu­mentet og hele debat­ten nå lagt død etter for­budet.

heiko

Les også gjerne her hvor San­tel­mann uttaler seg om amal­gam og kvikksølv­forgift­ning i bladet Mat & Helse: Mange er blitt friske og har fått et bedre liv uten amal­gam

Hvor­dan kan man så vite om man har blitt syk eller har helse­plager som følge av miljøgifter i krop­pen, enten det gjelder intol­er­anse eller at man er generelt forgiftet?

Leser man på lis­ter over symp­tomer som skal være kjen­netegn på om man er syk av for eksem­pel kvikksølv­forgift­ning, så er det lett å bli bare enda mer forvir­ret:

  • tret­thet
  • sliten­het
  • plager fra ledd og muskler
  • depresjon
  • utbren­thet”
  • Irri­tasjon
  • Dårlig hukom­melse
  • Lavt selv­bilde
  • Søvn­prob­le­mer
  • Dårlig selvkon­troll
  • Lett blø­dende tannkjøtt (gin­givi­tis)
  • Løsnede ten­ner (paradon­tose)
  • Blis­ter og sår på munnen, m.m.

-fra Dag­bladet, ten­ner og helse (utgått link/nettside), noa­mal­gam.

Om jeg hadde lest disse symp­tom­lis­tene da jeg var syk, hadde jeg nok dessverre aldri forstått at dette gjaldt meg, eller noen gang beg­y­nt med noen avgift­ning (spe­sielt de siste tre symp­tomene fra Ten­ner og Helse er jeg veldig uenig i, NAV hadde prikker i tannkjøt­tet som krav til symp­tomer for å få støtte til behan­dlig av amal­gam­forgift­ning — men San­tel­mann hadde vist i en under­søkelse av sine pasien­ter at dette bare gjaldt en promille av de som var reelt amal­gam­syke…).

Det skyldes jo at symp­tomene er så generelle at de egentlig kan gjelde alle men­nesker. Så er det også slik at vi men­nesker er forskjel­lige, en gift kan påvirke ulike men­nesker forskjel­lig. Dette er ikke skoleme­disi­nen flink nok til å ta hen­syn til, der­for er det vanske­lig å avdekke kvikksølv- eller annen miljø­forgift­ning hvis man bare ser på symp­tomene hver for seg. Da kan det se ut som “dif­fuse” eller ufork­larlige plager. Men noen fellestrekk er det.

San­tel­mann sa: “Kvikksøl­vet lagr­er seg og gjem­mer seg i “skat­tekam­re” i krop­pen”.

Kvikksøl­vet lagr­er seg i fettvevet i krop­pen. Og det gjelder jo alle tung­met­aller og miljøgifter. Du vet når vi spis­er fet fisk som f.eks. laks, og vi skrap­er bort den mørke, fete delen for­di den smak­er beskt? Det er jo der alle miljøgiftene sit­ter… Og det samme gjelder jo oss men­nesker når vi har gift­stof­fer lagret i krop­pen.

Og hvor har vi mest fettvev i krop­pen? Helt rik­tig, i hjer­nen…

Det led­er meg til det første teg­net en forgift­ning i krop­pen kan vise seg som, nem­lig psykiske plager eller andre symp­tomer knyt­tet til hjer­nen.

Selv slapp jeg unna særlig psykiske prob­le­mer. Om det er for­di forgift­nin­gen ble oppdaget rel­a­tivt tidlig hos meg, eller om det er for­di jeg ikke var særlig utsatt for det genetisk, vet jeg ikke. Jeg var selvsagt lei meg og ned­brutt for­di jeg var syk, hadde fysiske plager og livet mitt ble satt på hold. Men jeg var alt­så stort sett skånet fra noen psykiske prob­le­mer generelt.

Så da jeg var godt i gang med avgift­nin­gen og behan­dlin­gen og San­tel­mann hadde for­t­alt meg at kvikksølv lagr­er seg i fettvevet og at vi hadde mest av det i hjer­nen, så spurte jeg ham en dag “Kan kvikksølv­forgift­ning også gi psykiske plager?”

Da så han bare på meg og sa noe slikt som “Om det kan gi psykiske prob­le­mer? Det har vært til­feller med folk som har vært lukket inne på sper­ret avdel­ing på psyki­a­trisk på grunn av dette. Og når de har avgiftet krop­pen har de blitt helt nor­male og friske igjen.” Jaha. Godt å vite.

Dette er ikke tul­legifter vi snakker om. Det er noen av ver­dens mest giftige nervegifter og stof­fer, som det aldri var menin­gen at vi skulle ha i krop­pen vår.

Men du som leser skal ikke la deg skremme av det, om du mis­tenker at du kan ha helse­plager som kom­mer av dette. Frykt hjelper lite på noe. Og husk at vi ikke rea­ger­er likt, noen rea­ger­er ikke over­hodet. Men om man først skal rope varsko til seg selv om noe, så må det være at å gå med dette lagret i krop­pen er det aller, aller skum­leste.

Det skulle jo vært sånn at man bare kunne ta en blod­prøve, og så finner man ut om man er forgiftet eller ei. Det er vi jo opplært til å tro. Når miljøgifter lig­ger lagret dypt i krop­pen så nyt­ter dessverre ikke det. Man må frak­te miljøgiftene ut av gjemmest­e­dene i krop­pen, skal man kunne se det på noen blod­prøver.

Typiske forgift­ningssymp­tomer i krop­pen

I dag vet jeg at kvikksølv og andre tung­met­aller påvirk­er hele sys­temet i krop­pen generelt. Først og fremst hjer­nen og nervesys­temet — med alt mulig det kan innebære.

Det vil si at at hode­pine, kon­sen­trasjonsvansker, svim­mel­het og andre “van­lige plager” som mange sliter med gjerne er noen av de van­lig­ste og første teg­nene på gift i krop­pen.

Dårlig hukom­melse kan være et annet tegn.

En forgift­ning leg­ger et enormt press på hele sys­temet i krop­pen, og virk­er som en stress­fak­tor på hele sys­temet, med hjer­nen og sen­tral­nervesys­temet — krop­pens mest sen­trale funksjon­er — mest ram­met.

Miljøgifter skaper der­for stress i krop­pen — både psykisk, og fysisk. Psykisk kan man logisk nok bli let­tere stres­set, man tak­ler uforut­sette ting eller flere gjøremål sam­tidig dårligere.
Man kan være stres­set eller urolig generelt, uten at noe konkret av hen­delser uten­fra eller følelser innen­fra har forår­saket det.

Fysisk så skaper det stress ved at krop­pen sliter generelt med å utføre sine generelle nor­male funksjon­er. Det kan jo føre til alskens forskjel­lige fysiske prob­le­mer, spe­sielt når vi husker på poenget over om at vi men­nesker er ulike og rea­ger­er ulikt.

Å rea­gere på sterkt lys eller høye lyder er et annet tegn.

Ganske van­lige plager er også prob­le­mer med mage, tarm og fordøyelsessys­temet. Allergi­er i alle vari­anter er også van­lige symp­tomer.

Rent fysisk er det ikke så rart at krop­pen plut­selig blir aller­gisk mot mange ting når lev­eren er full av kvikksølv! Lev­eren styr­er jo allergi­er, og når den er fullt opp­tatt med å bek­jempe en forgift­ning, så klar­er den naturlig nok ikke å utføre sine nor­male funksjon­er så bra. Og resul­tatet er at man blir aller­gisk mot all slags ting som man før gjerne ikke har rea­gert på.

Når det gjelder fordøyelsen, så sa San­tel­mann en gang: “Å ha et par amal­gam­fyllinger i munnen tilsvar­er å gå på 2 bred­spek­trede antibi­otikakur­er sam­tidig”. Husk, fyllin­gene lekker alltid. Og antibi­oti­ka dreper som sagt ikke bare de skadelige bak­te­riene i tar­men, men også de gode som vi trenger i en nor­mal fordøyelse.

Så når de gode tarm­bak­te­riene blir for få, så fun­ger­er fordøyelsen naturligvis dårligere. Resul­tatet kan bli en overvekst av sop­per som Can­di­da og mug­gsopp, og andre neg­a­tive mikroor­gan­is­mer.

Fordøyelsen og tarmene utgjør 80 — 90 % av immun­forsvaret vårt. Viten­skapen hold­er for alvor på å oppdage betyd­nin­gen av tarmene for helsen vår. Det kan påvirke alt, selv men­tal helse, har man nå bevist.

Når fordøyelsen utgjør en så vik­tig del av immun­forsvaret vårt, så sier det seg selv at en forgift­ning kan gi et veldig mye dårligere immun­forsvar. Det kan føre til generelt redusert helse, og infek­sjon­er i form av virus som forkjølelse, influ­en­sa, bak­terielle infek­sjon­er og annet.

Miljøgifter i krop­pen kan i til­legg gi overvekt, der er det bevist en sam­men­heng nå. Men alle blir ikke overvek­tige for­di de er forgiftet, vi er forskjel­lige.

Det fysiske stres­set i krop­pen fra å måtte håndtere gifter vis­er seg også som skad­er på binyrene, og dette er også veldig van­lig hos kvikksølv­pasien­ter. Binyr­erne styr­er jo stresshormonene adren­a­lin (som skal sette oss i gang til å han­dle raskt) og kor­ti­sol (som skal roe oss ned), og når denne funksjo­nen er ute av bal­anse så kan man naturlig nok være “stres­set” uten å oppleve stress, og krop­pen kan slite med å finne roen igjen etter stress eller gjøremål. Binyre­tret­thet eller gen­relt utmat­telsessyn­drom er en til­stand som mange behan­dlere har ropt varsko om at øker i befolknin­gen.

Likhet mel­lom tung­met­all­forgift­ning, ME og andre helse­plager

Høres det ut som noe du har hørt om før? Sliten etter selv små aktiviteter, og at man trenger unor­malt lang tid for å hente seg inn til nor­malen igjen? Ja, jeg tenk­te også på ME da jeg forsto hvor­dan en forgift­ning virk­er i krop­pen.

Jeg gikk på et ME-forum og leste litt en gang under­veis i mitt behan­dlings­for­løp. Jeg leste i 20 min­ut­ter, og jeg kjente igjen ALT av det de for­t­alte der inne. Det var så likt alt det som jeg slet med! Så gråt jeg en skvett over alle de mye verre skjebnene der inne enn min, og slut­tet å syntes så synd på meg selv som før. De hadde ikke fått hjelp av noen San­tel­mann. Jeg hadde så lyst til å rope ut “Hal­lo! Dette han­dler om miljø­forgift­ning, dere må avgifte krop­pen!”. Men dette var under den ver­ste kon­tro­ver­sen rundt kvikksølv og amal­gam i media og over­alt med betente fron­ter, så jeg feiget ut. Dette inn­legget er mitt bidrag.

Når jeg drev med min behan­dling hos San­tel­mann så tok jeg ofte opp enkelt­symp­tomer i timene som jeg ville ha hjelp med. En av dem var korsryggen min. Den hadde fått seg en støkk under et tungt løft på jobb noen år før, men blitt bra igjen med behan­dling. Når alle symp­tomene mine plut­selig forver­ret seg sam­tidig før jeg havnet hos San­tel­mann, så var korsryggen en av de ver­ste — den ble helt stiv og vond, og jeg klarte ikke å snu meg i sen­gen ofte, og det kunne påvirke til og med evnen min til å gå. Og nakken min var helt på ferie den også, og enda von­dere.
Når jeg tok det opp med San­tel­mann så sa han (som jeg skulle få høre mange ganger senere), kvikksøl­vet påvirk­er ALT — la oss se hvor­dan det blir når du har avgiftet krop­pen.

Så fork­larte han: “Jeg kan ikke enda fork­lare hvor­for det er slik, men jeg har sett hos mine pasien­ter at kvikksøl­vet har en ten­dens til å legge seg der man har vondter fra før i krop­pen. Hos deg er det korsryggen og nakken din, hos andre pasien­ter er det andre sted­er i krop­pen hvor de har hatt prob­le­mer. Det virk­er som kvikksøl­vet lagr­er seg der og forver­rer det.” Muskelplager er der­for også kon­sekvenser av en forgift­ning i krop­pen, alt­så.
Om han hadde rett… I dag husker jeg ikke lenger hvor­dan det var å ha prob­le­mer med korsryggen, og nakken min er helt fin.

Gift, som kvikksølv eller andre, påvirk­er hele sys­temet vårt.

Akku­rat når det gjelder å diang­nos­tis­ere amal­gam­forgift­ning så bruk­te San­tel­mann noe han kalte tannstrøm­målinger i munnen min for å se om amal­gam­fyllin­gene mine kunne ha skapt syk­dom. Jeg forsto ikke mye av hvor­dan det fungerte. Men jeg husker at han sa at noen av de sykeste kvikksølv­pasien­tene hans hadde et visst tall på målin­gen, og at mitt målingstall var omtrent 10 poeng over det — veldig høyt, med andre ord.
Men den vik­tig­ste måten San­tel­mann sat­te sin diag­nose på meg, var hans egen kliniske erfar­ing med kvikksølv­pasien­ter gjen­nom 25 år. Hel­hets­bildet av alle mine symp­tomer slik jeg for­t­alte ham det, ga ham det sikreste grunnlaget for min diag­nose.

Som du har lest over her, gifter i krop­pen påvirk­er hele sys­temet vårt, og aller mest de sen­trale funksjonene som hjerne og nervesys­tem.

Da blir det vanske­lig å oppdage syk­dom som følge av miljøgifter om man kun ser på ett og ett symp­tom hver for seg, uten å se på den bak­en­forliggende årsak­en og sam­men­hen­gen mel­lom dem.

Skoleme­disi­nen klar­er ikke å fange denne prob­lematikken

Som jeg tidligere har nevnt, kunne jeg nok gått i mange tiår uten å få hjelp der­som jeg skulle stolt på det van­lige hel­sevesenet og ikke hadde havnet hos San­tel­mann. For jeg hadde jo bare noen “van­lige plager” slik som allergi­er, muskelvondt og en del forkjølelser og infek­sjon­er. Prob­lemet var at det ikke bare var enkelt­plager her og der, og at jeg i realiteten var helt ufør på det ver­ste — uten at noen kunne fork­lare hvor­for.

Blod­prøver er dessverre, som nevnt over, helt ubruke­lig til å avdekke disse helseprob­lemene. Det må andre diag­nos­tis­er­ingsme­toder til.

For å gi en liten smakebit på hvor­dan man kan bli møtt i hel­sevesenet med denne prob­lematikken, så vil jeg nevne to episoder. Den første er en kom­men­tar som en lege hos NAV hadde skrevet i papirene mine da jeg søk­te hjelp der, som lød “Hun lid­er jo bare av allergi­er”. Da bemer­ket min mor, som hadde job­bet i hel­sevesenet i 40 år — delvis på akuttmot­tak, tørt: “Vet hun ikke at man kan dø av aller­gi?”. Det hadde jo hun opplevd utal­lige ganger i sin jobb.

Det andre episo­den var når NAV hadde kalt meg inn til sjekk hos en av deres leg­er for å under­søke meg. Jeg var så nervøs før leg­ebesøket, så redd for å ikke bli trodd på grunn av all kon­tro­ver­sen om amal­gam da. Til min over­raskelse så viste krop­pen min seg fra sin dårlige siden den mor­ge­nen: i til­legg til mine van­lige plager (ekstreme menss­mert­er, korsrygg og nakke med store smert­er og satt ut av spill, lungeprob­le­mer og ast­ma, drøs­se­vis med allergi­er, som blant annet gjorde at jeg lå rett ut hele våren, mageprob­le­mer, overvekt, hode­pin­er, masse infek­sjon­er hele tiden, og generelt null ener­gi), så var jeg skikke­lig hov­en i hån­dled­dene og ank­lene og opp­blåst, pluss at jeg hadde noen reak­sjon­er i huden i ansik­tet som følge av utrensin­gen. Og i dag vet jeg at lev­eren var i dårlig for­fat­ning den gan­gen, nyrene slet under­veis i avgift­nin­gen, og at binyrene mine også var i dårlig for­fat­ning. Så jeg var let­tet, og kom til leg­en. Han målte hjerte­frekvensen min.…og den var helt fin. Ja, du leste rik­tig. Av alle pla­gene mine lever, nyr­er, binyr­er, mage, tarm, hode, muskler, hov­en­het, hudreak­sjon­er så målte han kun hjerte­frekvensen min — hjertet var vel omtrent det eneste som ikke feilet noe hos meg! Tragikomisk, og jeg kan le av det i dag. NAV sendte meg ikke til en som var ekspert på forgift­ning eller hadde noen kunnskap i den ret­nin­gen, selv om San­tel­mann og jeg gjen­tat­te ganger sa at det var årsak­en til mine helse­plager.

Hva ble konkret annerledes — for meg?

For meg var det vanske­lig å forstå at jeg var syk på grunn av forgift­ni­gen både før og under­veis i behan­dlin­gen. For­di det var kon­tro­ver­sielt og mange sa dette bare var tull så tvilte jeg selv. Men mest var det for­di jeg selv var så i tåka og syk — uten at jeg helt forsto det selv, så jeg slet med å se klart og forstå hva som var syk­dom­men, og hva som var nor­malt. For dette hadde jo utviklet seg så lenge, så jeg var blitt vant til det. Det er jo prob­lemet for mange.

I dag vet jeg hva som var syk­dom­men og giften, og hva som er meg og nor­malt.

Jeg var som sagt i “tåka”. I dag ser jeg at jeg hadde vanske­lig for å kon­sen­trere meg og se klart. Jeg datt ofte ut i en sam­tale, eller midt i en set­ning, og hus­ket ikke hva jeg skulle si. Og jeg glemte beskjed­er og lig­nende. Kvikksøl­vet føltes som en slags tåke i hodet. Jeg kunne drømme meg bort og seile av sted inne i meg og forsvinne, rett og slett for­di ver­den uten­for var for mye å ta inn, jeg trengte pauser for å hente meg inn. Det kunne skje selv om jeg bare var hjemme rolig sam­men med kjæresten min, likev­el trengte hodet tydeligvis en ferie og seilte avgårde. Og hode­pin­er, i mas­se­vis.

Kjæresten min og jeg hadde begge job­bet med autis­ter, og en dag bemer­ket han når jeg seilte avgårde og forsvant inn i meg selv at jeg min­net ham om de — som forsvant og ikke var men­talt tilst­ede i rom­met de var, og ikke rea­gerte når noen snakket. Og det var jo sant. I dag ser jeg det, men ikke da — jeg klarte ikke å se klart. Så hevdes det også av mange at miljøgifter årsak­en til den store opp­kom­sten av autisme som vi ser i dag.

I dag tenker jeg på det som et slags teppe som har blitt rul­let opp hos meg. Jeg ser og hør­er klarere, jeg tenker klarere, og jeg klar­er å forholde meg til omver­de­nen og andre men­nesker og hen­delser uten å bli utmat­tet. Jeg sliter ikke med hode­pin­er lenger, ei heller med å kon­sen­trere meg eller huske ting.

Jeg ble unor­malt sliten av selv små ting, og bruk­te lang tid på å hvile og hente meg inn igjen. Selv etter et lite koselig tre­ff med en ven­ninne på café kunne jeg bli helt utslitt og trenge mye hvile.

Fysisk så var det umulig å trene, da ble jeg liggende rett ut og ofte syk i dagevis etter­på. Gåtur­er var rare, for jeg kunne i blant gå et stykke og være ganske seig om ikke rask. Men jeg mer­ket ikke at jeg var sliten før det plut­selig sa pang!, og da kunne jeg ha prob­le­mer med å komme meg hjem igjen.

Fysisk har du allerede lest at jeg også slet med mange og vold­somme allergi­er, jeg hadde nesten hele tiden infek­sjon­er som influ­en­sa og forkjølelser, og de varte lenge og jeg ble unor­malt dårlig av de i forhold til de rundt meg. Nakken min var fryk­telig vond, korsryggen ligeså, og kneet mitt var vondt og gjorde det vanske­lig å gå i blant. Jeg ble svært overvek­tig, og for meg var det helt klart som følge av syk­dom­men, for det kom i midten av 20-årene når de andre symp­tomene kom eller ble forver­ret hos meg generelt, og den er helt borte i dag.

Jeg utviklet en helt syk døgn­rytme. Vi alle kjen­ner jo oss selv, enten vi er A- eller B‑mennesker, og jeg var alltid et B‑menneske, akku­rat som min mor var det. Men tidligere hadde jeg likev­el klart å stå opp tidlig uten prob­le­mer når jeg måtte, og jeg job­bet tur­nus uten noe prob­lem. Men når jeg var syk beg­y­nte jeg å slite med å sovne om nat­ten, og sov til langt på dag. Og i mot­set­ning til før klarte jeg ikke å gjøre noe med det, det nyt­tet ikke å sette på klokken, for jeg sov som en sten og veldig tungt.

I dag vet jeg at søv­nen, som hele krop­pen generelt, ble påvir­ket av giften. Og jeg vet også at når lev­eren sliter, så kan man få prob­le­mer med å sovne og legge seg i tide.

Og ener­gi? Hal­lelu­ja. Jeg husker noe San­tel­mann sa da jeg hadde beg­y­nt avgift­nin­gen. Jeg for­t­alte ham at en merke­lig reak­sjon som kom hos meg når jeg hadde tatt avgift­ningsme­disi­nen var at jeg hadde beg­y­nt å vaske hjemme i huset? Han lo, og sa at det ikke var uvan­lig. Når medisi­nen fjer­net noe av giften og ga krop­pen pus­terom for en stakket stund, så var det mange som plut­selig fikk masse ener­gi, og beg­y­nte å gjøre slike “kjedelige” gjøremål som å vaske, for­di man fikk lyst til det når man plut­selig hadde ener­gi 🙂

I dag ser jeg at jeg ble gladere etter at jeg ble frisk. Forgift­nin­gen sen­ket nok humøret ganske mye også rent fysisk. Jeg ble tryg­gere, og mye roligere. Ting som jeg før lot meg stresse av påvirk­er meg ikke lenger, og jeg tåler mye mer stress og hek­tisk tem­po enn før. Sam­tidig har jeg uen­delig mye mer ener­gi. Så det er akku­rat som krop­pen har kom­met i bal­anse igjen. Jeg er roligere når det trengs, og mer ener­gisk når det kreves.  Jeg blir så godt som aldri syk lenger, og kan ikke huske sist jeg hadde en forkjølelse eller influ­en­sa. Fordøyelsen er helt bra. Jeg er ikke lenger aller­gisk mot pollen, og tåler de fleste mat­var­er bra, selv om noe mat er bedre for meg enn annen. Men jeg blir ikke lenger dårlig om jeg skulle spise noe min­dre sunn mat. Jeg har ingen muskelplager. Can­di­daen er helt borte. Noen av disse pla­gene ble først helt bra etter at jeg også hadde gjort den siste utrensin­gen av krop­pen i form av lev­er­rens, par­a­sit­tkur og raw food, skal det sies. Hvis jeg skal sam­men­ligne for­men min i dag med det tid­spunk­tet i mitt liv hvor jeg sist var i så bra form, så tror jeg at jeg må tilbake til 10-årsalderen. Men egentlig er jeg fak­tisk friskere enn jeg var selv da, min helse ble etter all utrensin­gen bedre enn den noen­gang har vært i dette livet som jeg kan huske.

Hvor­dan fun­ger­er en avgift­ning?

Når det gjelder avgift­nin­gen (detox) av krop­pen, så gjøres det ved hjelp av ulike midler — chela­tor­er — som binder tung­met­al­lene og giftene sine til seg, og frak­ter de ut av “skat­tekam­rene”, og ut av krop­pen.

  • NB! Der­som du har amal­gam­fyllinger og mis­tenker at du er syk av det, så er det veldig, veldig vik­tig at du fjern­er alle fyllin­gene i munnen FØR du beg­yn­ner å avgifte! Hvis ikke kan man bli veldig alvorlig syk.

Her er det vik­tig at jeg gjen­tar det San­tel­man sa at var så fryk­telig vik­tig: det er to ulike måte å rea­gere på forgift­nin­gen på. Den ene er at man har fått i seg så mye gift at man rett og slett er forgiftet i krop­pen. Det vil de aller fleste bli syke av.

Den andre er at man rea­ger­er aller­gisk på tung­met­al­lene eller giftene. Da kan selv små mengder gift (og bare en eller noen få amal­gam­fyllinger) gjøre deg syk.

Når man avgifter er dette veldig vik­tig å forstå. I det første til­fel­let så vil avgift­nin­gen gå ganske gre­it. Og man vil oppleve at bedrin­gen går rett oppover i en lin­je i en graf når man avgifter — jo mer gift krop­pen får bli kvitt, jo mer får den puste og blir bedre igjen.

I det andre til­fel­let, som gjaldt meg, så vil avgift­nin­gen bli en mer vari­abel pros­ess. For da kan man også rea­gere aller­gisk når giften kom­mer ut fra gjemmest­e­dene sine i krop­pen, og ut i blod­baner og krop­pen generelt. Så da kan man få reak­sjon­er, og oppleve å bli verre for en stund. Men krop­pen vil bli friskere og friskere etter­hvert, men det vil gå i bøl­ger. Ser man det som en graf, så vil denne pros­essen også gå oppover, men det vil gå i store eller små bøl­ger under­veis.

For meg var det slik. Jeg var på det aller sykeste når jeg drev med avgift­nin­gen. Der­for er det så lett å gi opp, eller avs­lutte. For meg ble det i blant vold­somme reak­sjon­er. Men jeg er helt frisk i dag, og vet at det var nød­vendig for å få helsen tilbake.

Da vi startet min avgift­ning så beg­y­nte vi med et fot­plas­ter, Kino­takara, for å “starte mykt” som San­tel­mann sa. Det føltes utrolig behagelig, og jeg sov så dypt og godt, og våknet mer uthvilt. Disse er det jo ikke “bevist” at skal virke, og mange men­er det er tull, men det kan jeg skrive opp at det ikke er. Da jeg startet avgift­nin­gen var fot­plas­trene fulle av gørr, og i dag kan jeg bruke de uten at det er noe særlig avfall som kom­mer ut. De er rel­a­tivt dyre, men jeg anbe­faler de for en stund om du har råd. Net­teru­mani er nok let­tere å få tak i enn Kino­takara, de luk­ter litt rarere, men fun­ger­er like bra.

Deretter beg­y­nte jeg den ordentlige avgift­nin­gen. Jeg skulle bruke Chlorel­la (ja, algen du får kjøpt på helsekosten). San­tel­mann sa det var vik­tig å bruke merk­er som var testet, for­di Chlorel­la kom­mer fra havet som jo er fullt av miljøgifter, og noen typer har viste seg å inneho­dle miljøgifter — litt dumt, når de skal brukes til å fjerne gift fra krop­pen…

Nor­mal dags­dose var 5 piller, og jeg tok det. Dagen etter våknet jeg opp og kunne ikke røre meg, jeg var stiv som en stokk. Jeg hadde ikke noe vondt, men klare bare ikke å røre helt på krop­pen, og hodet var seigt som fy. Vel tilbake hos San­tel­mann sa han at det var en vold­som reak­sjon. Han sa: “Mest sannsyn­lig er det giftene som har kom­met ut du har rea­gert på, men for sikker­hets skyld vil jeg sette deg på et annet mid­del, etter­som det finnes noen få men­nesker som kan rea­gere på Chlorel­la, men det er svært sjelden”.

Detox­en kan fun­gere som en diag­nos­tis­er­ing i seg selv!

Så jeg beg­y­nte med en annen chela­tor, D.M.S.A. Jeg startet på en dose langt under nor­malen, for­di jeg hadde rea­gert så sterkt på det andre mid­delet. På forhånd sa Santle­mann at hvis jeg fikk lik­nende reak­sjon­er på også dette mid­delet, da vis­ste vi at det var kvikksøl­vet som var årsak­en til min syk­dom.

Det var nem­lig slik at det fantes ulike måter man kunne tester om man var syk eller forgiftet av gifter på, men de måtte sendes uten­lands og var dyre. Siden de meto­dene ikke var støt­tet av NAV (NAV støt­tet jo ikke engang at man kunne blir syk av amal­gam­fyllin­gene sine), så måtte pasien­tene betale for testen og fors­endelsen og lab­o­ra­to­ri­et i utlandet selv. San­tel­mann anbe­falte det bare til de pasien­tene hans som hadde råd til det. og for meg som var stu­dent var det uak­tuelt. Og som han sa, var det hel­hets­bildet han så på med sin kliniske erfar­ing, det ga en god nok diag­nose.

Men selve avgift­ning­spros­essen kunne også virke som en diag­nos­tis­er­ingsme­tode! Om man avgifter og blir bedre, så vet man at det er for­di krop­pen blir bedre når den blir kvitt giften. Og om man avgifter som meg og opplever reak­sjon­er, så vet man også at det er for­di man rea­ger­er på giften som mid­delet har brakt ut i krop­pen.
Om man skule avgifte og ikke får noen reak­sjon hverken bedre eller verre, også om man øker dosen litt, så vet man også at man ikke rea­ger­er eller er forgiftet. Da vet man av man ikke trenger noen avgift­ning.

De fleste kan ha godt av å detoxe krop­pen

Når det er sagt, så vil jeg minne om det San­tel­mann sa til meg (for­rige inn­legg) når jeg hadde lært om dette, og beg­y­nte å forstå det poten­sielle omfanget hos andre en meg (ME; autisme, eller de andre som meg med bare van­lige plager). “Jeg vet ikke når folk våkn­er opp og dette slår ned, om det er om 5, 10 eller 20 år. Men jeg vet at NÅR det gjør det og folk forstår omfanget og kon­sekvensene av dette, så vil det bli et ramaskrik i form av enorme erstat­ningsmål mot stat­en som har fornek­tet dette og hin­dret folk i å få hjelp. Og det vil bli like van­lig å ta sin daglige dose DMSA, som det i dag er å ta sin Omega 3.”

Ekspert­er men­er at vi daglig utsettes for 100 000 gift­stof­fer, hvo­rav en fjerd­edel er kjent for å kunne forår­sake kreft. I en fer­sk studie fant man over 200 kjemikalier fra indus­trien i navlesnoren til nyfødte baby­er, ikke bare kvikksølv. ‑fra denne siden.

Det sier seg selv at mange kan ha godt av å avgifte. De fleste som leser dette vil ikke være så syke som det jeg var. Men det kan­skje ver­ste med miljøgiftene er at de også går inn i arve­ma­te­ri­alet vårt og påvirk­er de neste gen­erasjonene, utviklings­forstyrrelser, mis­dan­nelser og skad­er. Selv om du ikke blir syk av den giften du har i krop­pen din, kan bar­na du får bli påvir­ket. Jeg anbe­faler spe­sielt alle som skal ha barn om å detoxe krop­pen før de gjør det.

Etter­hvert fant San­te­mann en annen chela­tor som fungerte bedre. DMSA frak­tet nem­lig kvikksøl­vet ganske ubeskyt­tet ut av krop­pen, så under avgift­nin­gen kunne lev­eren eller nyrene får seg en støkk. Ikke av DMSA, men av selve gift­stof­fene som kom ut. Det nye mid­delet frak­tet giftene ut av krop­pen mer kap­slet inn, slik at nyr­er og lever ikke ble så påvir­ket. Det var mye mer skån­somt, og når jeg beg­y­nte med det halvveis i min behan­dling­spros­ess så gikk stort sette avgift­nin­gen som en lek etter det.

Mid­delet het NCD Zeolit, og det var også him­melvis mye bil­ligere enn DMSA. Zeolitt er også bedre på å rense ut sprøytemi­dler og andre miljøgifter enn Chlorel­la, viste det seg. Så jeg anbe­faler det. Det er også mid­delet som San­tel­mann fort­sat­te å anbe­fale til avgift­ning, ogå etter at han ble pen­sjon­ert. Denne meto­den er hverken dyr eller kom­plis­ert, og den kan som sagt avdekke om du i det hele tatt trenger en avgift­ning, frem­for å ta mange og dyre tester (og jeg tjen­er ikke noe på å dele den, ei heller kjen­ner jeg noen som kan tjene på det).


Hvor­dan ser en forgift­ning ut energimes­sig?

Ved noen få (heldigvis) til­feller har jeg opplevd å “se” forgift­ning energimes­sig hos andre men­nesker. Det vil jeg dele, for å fork­lare ytterligere hvor­dan det kan arte seg i krop­pen.

I det først til­fel­let så vis­ste jeg ikke enda at jeg kunne lese ener­gi, men det skjed­de på et alter­na­tivt kurs hvor vi skulle trene på å lese hveran­dre. Plut­selig “så” jeg en grå sky i og på top­pen av hodet til den andre per­so­n­en. Og med ett følte jeg meg så grå, så trist, og så inne i meg selv, uten kon­takt med omver­de­nen — og jeg forsto at dette var et minne om hvor­dan jeg selv hadde det den gan­gen jeg var syk, og ikke her og nå. Sam­tidig hørte jeg en tydelig beskjed inne i hodet som sa “ikke si det til henne, hun er ikke klar for å høre dette enda”. Så jeg lot være. Det hør­er med til his­to­rien at ved­k­om­mende for­t­alte meg at hun hadde fjer­net amal­gam­fyllin­gene sine, i ver­dens blideste tone. Det var en under­lig opplevelse å huske tilbake til hvor­dan det hadde vært å være forgiftet selv, jeg hadde helt glemt at det var så ille og så “tåkete” i hodet mitt.

Ved et par andre anled­ninger har jeg også fått se den samme grå tåken, som gjør folk litt util­gjen­gelige for omver­de­nen og seg selv. Utenom en per­son, så var alle disse per­son­er som selv hadde mis­tenkt helse­plager på grunn av amal­gam­fyllinger eller annen forgift­ning.

Giften øde­leg­ger for intu­isjo­nen, vet jeg i dag. Det fungerte slik for meg, og det stem­mer med det bildet jeg har fått opp av de jeg har sett. Intu­isjo­nen er noe vi alle trenger i vårt daglige liv, for å ta gode beslut­ninger og se og høre klart, samt forholde seg til omver­de­nen.

Men det finnes hjelp å få. Det finnes et liv etter syk­dom og fortvilelse, og det er ikke menin­gen at man skal bare gå rundt med “dif­fuse plager” og bare finne seg i det. Mitt neste inn­legg skal han­dle om hvor­dan du i prak­sis kan avgifte krop­pen din selv.



7 thoughts on “Hvordan kan jeg vite om mine helseplager skyldes miljøgifter?”

  • Hei Leila! 🙂
    For en super infor­ma­tiv artikkel, jeg er veldig takknem­lig for at du bestemte deg for å dele dine erfaringer med andre.

    Hadde vur­dert en stund å fjerne min amal­gam fylling. Kan du anbe­fale en tannlege som kan­skje er mer spe­sialusert på sånt enn andre?
    Hilsen 🙂
    Franziska

    • Hei Franziska 🙂

      Mitt råd er fak­tisk ikke å lete etter en tannlege som er spe­sielt flink med amal­gam­f­jern­ing, men heller å fokusere på å finne en van­lig tannlege eller et tannlege­sen­ter som virk­er generelt dyk­tige og pro­fesjonelle i sin tannlegeprak­sis.

      Grun­nen til at jeg sier det er at jeg selv opp­søk­te en tannlege for noen år siden som jeg hadde lest at var spe­sielt opp­tatt av fjern­ing av amal­gam og såkalt hel­hetlig tannbe­han­dling — men dette viste seg å være en av de dårlig­ste tannle­gene jeg noen gang har gått til (slik at noe arbeid i en tann som kunne vært gjort enkelt med en gang måtte der­for gjøres på nytt senere hos andre, og ble mye dyrere). Selv har jeg hatt gode erfaringer med tannlege­sen­tre, frem­for min­dre tannlegeprak­sis­er — der har jeg selv fun­net de dyk­tig­ste tannle­gene, samt at de har mer og prof­fere utstyr, samt flere ekspert­er eller gode tannleger tilgjen­gelig som samar­bei­der med hveran­dre.

      Spør tannle­gen du vur­der­er å gå til om de bruk­er skikke­lig beskyt­telse under fjernin­gen av amal­gam, og lytt til svaret du får (og energien i det mens det sies 😉 ) Det bør brukes avsug under­veis, og kof­fer­dam (sånn gum­miduk over ansik­tet ditt for å beskytte deg). Husk på at du ikke trenger å gå i diskusjon med tannle­gen om det er rik­tig eller galt å fjerne amal­gam­fyllin­gen, det er ditt valg 😉

      Generelt når man skal velge en behan­dler så er mitt råd dette (enten det dreier seg om en lege, tannlege, livsveiled­er, akupunk­tør eller hva som helst):
      Bruk din intu­isjon! Når du leter etter en behan­dler, enten på nett eller annet — se på navnet og infor­masjo­nen, og kjenn på energien du føler mens du finner denne infor­masjo­nen. Får du en god følelse, dårlig, nøy­tral? Når du så gjerne leser mer infor­masjon f.eks. på nettsi­den, kjenn også da på hva mage­følelsen din forteller deg. Når du tar kon­takt med personen/klinikken, hvilken følelse får du da?

      Gjør dette med LETT ener­gi — dvs., det første som kom­mer til deg er gjerne rett, og ikke gru­ble for mye på det, gå heller videre til neste behan­dler eller legg det fra deg en stund om du beg­yn­ner å tenke for mye.
      Og husk på dette: det er aldri for sent å ombestemme seg, og velge en annen. Å velge med lett ener­gi betyr blant annet at en nøy­tral følelse kan være bra. Ikke bruk for mye tid på det, ha tillit til at du vil finne en god behan­dler for deg — da vil du også gjøre det 🙂

      Takk for veldig hyggelige ord! 🙂 Hilsen Leila

  • Tusen takk for svar. Kjem­pefint inne­legg, det er til stor hjelp for oss. Så bra at du er blitt så frisk.
    Jeg lur­er på hvor du har kjøpt de Kino­takara fot­plas­terne. Dat­teren min har så lyst til å prøve det.
    Mvh Ellen

  • Dat­teren min har ganske like sym­tomer som du beskriv­er og har hatt det i 8 år, og tenk­te å følge det som du har gjort. Hun lur­er på hvor lang tid det tok før du beg­y­nte å føle noe bedring, og hvor lang tid det tok før vek­ten beg­y­nte å gå nedover.

    • Hei Ellen! Jeg mer­ket raskt bedring, men det gikk veldig grad­vis, så det tok lang tid før jeg ble helt frisk. Vek­ten gikk ned først når jeg beg­y­nte med raw food.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *