Regresjonsterapi

 

Hva er regresjon?
Selve ordet regresjon kom­mer fra latin og betyr å “gå tilbake”
(re=tilbake og gre/gradi=gå,reise).

I en regresjon går man tilbake til en tidligere hen­delse (i dette livet, eller i tidligere liv) via det under­be­vis­ste sin­net, for å gjøre minnene bevis­ste igjen.

Hva er regresjon­ster­api?
I regresjon­ster­api går vi tilbake til tidligere hen­delser via det under­be­vis­ste sin­net for å bear­bei­de og for­løse minnene som kom­mer frem. Det kan være hen­delser fra et tidligere liv, eller fra barn­dom eller tidligere i dette livet.

Tanken er at vanske­lige opplevelser fra tidligere i dette livet eller foregående liv kan legge en dem­per på vår livskraft og evne til utfold­else i dette livet, slik at å bringe disse fortrengte minnene opp til over­fal­ten og for­løse dem, vil endre en per­sons nåværende liv pos­i­tivt.

Sje­len vår husker det vi ikke husker i van­lig våken til­stand. Via avspen­ning kan vi få til­gang til
disse minnene gjen­nom under­be­vis­s­theten.

Hva er egentlig forskjellen på regresjon og regresjon­ster­api?
I regresjon­ster­api går vi bevisst inn for å hente opp min­ner for å så jobbe med disse, og for­løse
dem, slik at per­so­n­en som opplever det skal få et bedre liv i dag. Man bringer ikke frem min­ner fra tidligere uten å bear­bei­de dem. I van­lige regresjon­er kan man få innsikt i og utforske tidligere liv, uten at det nød­vendigvis har en ter­apeutisk hen­sikt.

Kan det ikke være hel­bre­dende bare å huske tilbake og oppleve et tidligere liv i seg selv?
Jo, det kan det selvsagt være. Å gjenop­pleve min­net fra tidligere gjør vår våkne bevis­s­thet klar over at hen­delsen fak­tisk ikke skjer i dette livet, men at det var den gang da…

Noen ganger kan det kan­skje fjerne fryk­ten i seg selv å bli klar over net­topp det. Noen ganger vil forskjellen mel­lom de to meto­dene være gli­dende.

Trenger man å tro på ideen om reinkar­nasjon (at vi lever flere ganger) for å få noe utbytte av regresjon­ster­api?
Nei, det spiller ingen rolle hva slags livssyn man har. Å gjenop­pleve og bear­bei­de vonde opplevelser
har like god effekt, selv om man bare ser på det som en “fan­tasireise” , “rolle­spill” eller noe annet. Effek­ten er den samme.

Men la oss være ærlige, de fleste som vil prøve regresjon vil nok ha enten en nys­g­jer­righet for
ideen om flere liv, eller en tro på det allerede. Men rent prak­tisk er det alt­så sånn at å bear­bei­de minnene vil fun­gere like bra, enten man tror på det ene eller det andre.

Hva hvis jeg husker tilbake og opplever trau­ma­tiske ting under regresjo­nen?
Først og fremst: vårt høyeste selv (eller sje­len, om du vil) er alltid i før­ersetet og bestem­mer hvilke min­ner vi lar komme frem, og ikke. Det høyeste aspek­tet av deg bringer etter min erfar­ing frem kun det du er klar til å oppleve.

I regresjon­ster­api er det som sagt dette vi ønsker at skal skje — når vonde min­ner kom­mer opp til over­flat­en har vi fak­tisk mulighet til å gjøre noe med dem, hur­ra!

Som regresjon­ster­apeuter er det vår jobb å være en god og trygg veiled­er gjen­nom hele pros­essen, slik at du alltid føler at du har kon­troll selv, og at hele pros­essen er trygg.

Kom­mer det bare frem vanske­lige eller trau­ma­tiske ting når man gjenop­plever tidligere liv?
Nei. De fleste av oss har levd en rekke liv, med både fine og vonde opplevelser — og også van­lig hverdag imel­lom, er min erfar­ing.

Men for­di trau­ma­tiske hen­delser, ofte de som har ført til døden i et tidligere liv, er de som leg­ger størst dem­per på vår livskraft i nåti­den, er det gjerne de som kom­mer opp i regresjon­er. Det er akku­rat som om vårt høyeste selv vet hvor mye bedre vi kan få i dag, om vi bear­bei­der de vanske­lige tin­gene, og lik­som str­ev­er mot har­moni og vel i nåværende liv, ved å bringe det vonde
frem!

Det skjer mange ganger at man opplever tidligere hen­delser som kun er pos­i­tive og gledes­fylte også.

Noen ganger kan slike pos­i­tive min­ner komme etter en regresjon der man har opplevd tøffe ting,
lik­som for å utjevne bal­ansen. Andre ganger kom­mer de helt alene, kan­skje for­di det er det man trenger å oppleve i livet her og nå.

Hvor­dan foregår selve regresjon­spros­essen?
Det starter med at vi tar en liten sam­tale sam­men først, for at jeg kan få vite litt om deg og din bak­grunn, og hvilke temaer du job­ber med for tiden og ønsker å for­løse. Det er selvsagt, men jeg nevn­er det likev­el: det abso­lutt og full­s­tendig taushet­sp­likt på alt som foregår mens du er hos meg.

Deretter vil jeg føre deg inn i en avs­lap­pet til­stand ved hjelp av ulike avspen­ning­steknikker, fan­tasireis­er eller noe annet. Der­fra prøver vi å nå frem til det ufor­løste min­net som du har behov for å kikke på, og for­løse, der og da. Det kan være et minne fra dette livet, eller fra et tidligere liv. I noen pros­ess­er kom­mer man innom flere ulike min­ner.

Jeg guider deg hele tiden under­veis med min stemme, og du er hele tiden tilst­ede i rom­met og klar over hva som foregår rundt deg, mens du er i pros­essen, og du har selv full kon­troll hele tiden.

En van­lig myte: man må være i en veldig dyp bevis­s­thet­stil­stand for å kunne når frem til min­ner fra
tidligere (liv). Dette stem­mer ikke, de fleste blir gjerne over­ras­ket over hvor lett de hus­ket tilbake, selv om de ikke var i en veldig dyp bevis­s­thet­stil­stand.

Under­veis behan­dler vi det som kom­mer frem av min­ner med ulike teknikker, for å for­løse det, og skape løs­ninger og nye ener­gi som fly­ter fritt. Noen ganger bruk­er vi egne teknikker slik som kropp­ster­api, for å sup­plere, der­som det som kom­mer frem av min­ner vis­er behov for det.

Etter­på tar vi en liten opp­sum­mer­ing og sam­tale, for å sam­le trå­dene og fork­lare og høre hvor­dan du opplevde selve pros­essen og det som kom frem.

Noen ganger kan det være behov for en oppføl­gingstime for å behan­dle fer­dig det som kom opp i pros­essen, mens andre ganger hold­er det med kun en pros­ess.

Kan alle oppleve en regresjon?
Jeg har ikke erfar­ing fra en stor gruppe av men­nesker enda, så jeg kan ikke si for mye om hva “de fleste” klar­er eller ikke. Men noe kan jeg si om dette.

Det som bestem­mer om man klar­er å komme inn i en avs­lap­pet og dypere bevis­s­thet­stil­stand for å huske tidligere min­ner er: om du klar­er å lukke øynene, om du klar­er å slappe noe av (vi ter­apeuter hjelper til med dette), og vik­tigst — om du klar­er å legge litt til siden den logiske, ana­lystiske og kri­tiske delen av hjer­nen bare mens du er i pros­essen.

Etter­på kan du analy­sere og gru­ble så mye hjertet lyster, men hvis man hele tiden under­veis lig­ger og sper­rer de første spede minnene som kom­mer opp, og tenker “nei, dette må være tull/bare være min fantasi/etc.”, så kan det hin­dre at du klar­er å slappe av nok til å huske tilbake.

De fleste av oss opplever en bland­ing av tvil og ana­lytiske sper­rer under­veis, det er helt nor­malt.

Men de som er veldig ana­lytiske av seg og lik­er å forstå alt logisk, kan ha større utfor­dringer med å klare å slappe av og la under­be­vis­s­theten styre, enn andre per­son­er.

For slike per­son­er, eller generelt for alle som vil trene på å til­gang til under­be­vis­s­theten, så vil med­i­tasjon hjelpe — gjerne regelmes­sig.

Selv er jeg veldig mye i hodet store del­er av tiden, og kan på mange måter passe inn i denne kat­e­gorien.

Om du har lest hvor­dan jeg selv oppdaget regresjon­ster­api, så vet du at jeg først opplevde det som ter­apeut selv, ved å prøve på kjæresten min. Da vi skulle prøve at han var regresjon­ster­apeut og jeg klien­ten, fikk vi det ikke til. Vi vis­ste ikke om det var for­di han ikke var en super ter­apeut, eller om det var for­di jeg ikke klarte å komme for­bi mine egne sper­rer og huske tilbake, men jeg mis­tenk­te det siste…

Da jeg senere beg­y­nte på utdan­nelsen i regresjon­ster­api, var jeg der­for spent på om jeg i det hele tatt ville klare å nå frem til noen min­ner fra tidligere, eller om jeg var et håpløst til­felle? Da vi beg­y­nte, og jeg var prøvek­lient for de andre, ble jeg over­ras­ket over hvor lett det gikk, jeg klarte å oppleve tidligere min­ner som bare det!

Er regresjon­ster­api den eneste måten man kan få innsikt i sine tidligere liv?
Nei, jeg vet om to metoder totalt — det finnes sikkert flere, for alt jeg vet. I til­legg til regresjon­ster­api kan man gå til klarsynte e.l. som har evnen til å se dine tidligere liv, og kan fortelle deg om dem,
ist­e­den­for at du opplever dem selv.

Jeg har selv prøvd begge del­er, og jeg synes de begge har sine fordel­er og ulem­per.

Å bli for­t­alt om et tidligere liv av en annen ist­e­den­for å oppleve dem igjen selv kan være hen­sik­tsmes­sig der­som det var et spe­sielt tøft liv, med veldig trau­ma­tiske opplevelser. Noen ganger kan det kan­skje være kjekt å få innsik­ten fra det livet, uten å måtte gjenop­pleve alt det trau­ma­tiske med følelser og kropp­slige min­ner, på nytt.

Denne meto­den krev­er selvsagt at man går til en per­son som både er ekte vare og lev­er­er sann
infor­masjon, og at det er en du har tillit til, slik at infor­masjo­nen som kom­mer kan hjelpe deg.

Selv ble jeg for­t­alt om ett tidligere liv uten å oppleve det selv. Jeg ble for­t­alt om mitt siste liv før dette (det nærmeste er ofte det vanske­lig­ste å gjenop­pleve), av Mesterne. Opplevelsen ble veldig sterk likev­el, for jeg har jo full tillit til dem, og jeg var lik­som i energien mens det skjed­de, for da de spurte meg om jeg hus­ket hvor­dan det livet endte, så vis­ste jeg plut­selig bare det — og det stemte.

Det var et mis­er­abelt og trau­rig liv der jeg ble behan­dlet nærmest som et hus­dyr i fam­i­lien, og det livet sat­te flere spor som det tok tid å bear­bei­de.

Der­for var det godt å få oppleve det litt på avs­tand første gan­gen. Men jeg har likev­el klart å bear­bei­de mange følelser fra det livet, bare for­di jeg fikk bli bevisst på det og dermed jobbe meg gjen­nom dem i hverda­gen. Kan­skje kan jeg oppleve det selv i en regresjon en senere gang, for å få hele opplevelsen.

I til­legg har jeg jo nå opplevd mange regresjon­er som prøvek­lient under utdan­nelsen, og ved siden av. Og to ting kom­mer til meg nå, når jeg tenker på forskjellen på de to meto­dene:

1. Den ana­lytiske hjer­nen som jeg nevnte over, husker du den? Vel, de fleste av oss kan tvile som
sagt, både under­veis og særlig etter en regresjon — “Var det der virke­lig noe jeg har opplevd?” Og den tvilen kan vi jo gru­ble på når det pass­er. Da er det en avgjørende forskjell om du fak­tisk har opplevd minnene og husket/sett dem selv, eller om noen bare har for­t­alt deg det.

Å oppleve tidligere min­ner i en regresjon selv gjør hele opplevelsen mer ekte, og mer virke­lig — og den opplevelsen sit­ter også i senere, når du kan­skje kan gru­ble på ditt og datt — og da er den opplevelsen du selv har hatt, med kropp og følelser og det hele, veldig vanske­lig å analy­sere bort.

Dette eier­skapet du selv har til hele min­net når du selv har deltatt i pros­essen er fint også når regresjo­nen tar deg tilbake til tidligere liv der du hadde styrk­er, evn­er eller gode opplevelser som du
kan­skje ikke har som den du er i ditt liv i dag. Da kan ditt eget minne fra det livet være et skat­tkam­mer av pos­i­tiv inspi­rasjon som du bær­er med deg i hjertet og hodet hvor enn du går, en opplevelse du husker i både farg­er, lukt og følelser for­di du opplevde den selv.

2. Hov­ed­po­enget med å gjenop­pdage tidligere min­ner, slik jeg ser det, er jo å for­løse energi­blokkeringer eller fortrengte følelser som hin­dr­er deg i fri liv­sut­fold­else og helse i ditt liv
I DAG. I regresjon­er opplever man virke­lig alt selv, og er helt i energiene — og da er det også mye
let­tere å få til­gang til de blokkerte følelsene og energiene, og for­løse dem der og da. Det er dermed mer direk­te, og effek­tivt, som ter­api­form

Men den kan­skje vik­tig­ste grun­nen til at regresjon­ster­api er mer effek­tivt for å for­løse gam­le blokkerte min­ner, er krop­pen. Krop­pen kjen­ner det og er med i pros­essen under­veis, og dermed
også i for­løs­nin­gen under­veis — og dette er gull verdt. Krop­pen har sin egen intel­li­gens, og i regresjon­ster­api bruk­er vi kropp­ster­api som for­løs­er minnene ikke bare men­talt eller følelsesmes­sig, men i energikrop­pen — slik at min­net endres og blokkerin­gen fjernes også på celle­plan, og energien
kan fly­te fritt.

Kan man få kon­takt med energi­plan­et i oss selv bare ved hjelp av regresjon­ster­api?
Nei, selvsagt ikke. Det finnes en masse metoder og ter­api­former som forhold­er seg til det
ener­getiske laget til oss men­nesker, som akupuk­tur, med­i­tasjon, rei­ki, heal­ing, akru­pres­sur, biore­soo­nanster­api, fot­soneter­api, øreakupunk­tur, og mange, mange andre.

Du er et men­neske, med en kropp og en sjel. Sje­len din har mange lag og aspek­ter — energikrop­pen er bare ett av flere.

Enhver aktivitet som gjør at du kom­mer mer i kon­takt med deg selv, og lyt­ter til ditt indre, vil gjøre at du kom­mer i kon­takt med energikrop­pen din — hvor all syk­dom og blokkeringer først opp­står.

Enten det er med­i­tasjon, eller å bare bli mer bevisst på deg selv og din indre stemme, eller andre ting.

Bare ved å å være et men­neske og leve livet, og prøve å arbei­de deg gjen­nom dine fryk­ter, så job­ber du med ditt eget energinivå og løs­er opp gam­le blokkeringer.

Kan­skje er du ikke klar over at det er en blokker­ing som stam­mer fra en opplevelse i et tidligere liv du nå løs­er opp, men det spiller jo ingen rolle — poenget er at du lever deg gjen­nom det!

Når det er sagt, så er regresjon­er en unik måte å få en bevis­s­thet om tidligere vonde opplevelser som har skapt blokkeringer, og få med både hode og kropp og sjel. Og det går gjerne utrolig fort å løse opp, når man først har fått denne bevis­s­theten.

Som mesterne sa en gang, litt salige i tonen: “Husk, at regresjon­ster­api er
den eneste ter­api­for­men som forhold­er seg til at du er et men­neske, med en sjel, som lever et evig liv…”


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *