Måned: april 2015

Når hverdagslige problemer egentlig skjuler noe helt annet

Jeg lar meg stadig forun­dre over de stiene som regresjon­er kan føre inn på, og de utfal­l­ene de noen ganger resul­ter­er i.

Else”* kom til meg og for­t­alte om store utfor­dringer med økonomien sin. Det hadde gått helt over styr nå, sa hun. Det som alltid hadde vært et litt skjødesløst forhold til økono­mi hos henne, hadde nå blitt ramme alvor. “Jeg burde ha skjer­pet meg for lenge siden, men nå står kred­i­torene på døren, og jeg har latt det gå så langt at nå ser jeg ikke noen utvei. Det mest iro­niske av alt, er at jeg tjen­er jo fak­tisk veldig godt! Forstå det, den som kan”, sa hun og for­t­ale om en spen­nende jobb i en frem­gangsrik bran­sje. Hun hadde flere munner å mette enn sin egen, og var fortvilet over situ­asjo­nen. Det preget tankene både dag og natt, og gikk også ut over nat­tesøv­nen.

Når hun gikk inn i regresjo­nen hos meg ble vi ført inn i et svært, ærverdig rom, med staselige svære tremøbler og imponerende dekor i taket og på veg­gene. Camil­la sa at hun var en mann her, og hadde på seg en hvit lang parykk. Rom­met befant seg i en bank, og etter­hvert kom det fram at hun selv var direk­tør for hele banken. “Jeg har ans­var for alle pen­gene”, sa hun. “det er så mye å holde styr på”.

Det teg­net seg et bilde av en bankdi­rek­tør som hadde mye makt, og som mis­bruk­te den, blant annet ved å vold­ta noen av byens unge kvin­ner.

I starten tok banksje­fen ans­varet for å ta vare på pen­gene til byens befolkn­ing veldig på alvor. “Det er så mange penger, så mye å ha ans­var for”, gjen­tok Else flere ganger.

Mak­ten — og ans­varet — ble til slutt lam­mende, og banksje­fen mis­tet bakkekon­tak­ten. Han boltret seg i mak­ten ved å kunne bruke de unge kvinnene til sin forlys­telse, for­di ingen våget å trosse ham, med hans posisjon. Og han ble dum­dristig, tok store sjanser med pengestyrin­gen, og svevde for mye til å forutse endringer i det økonomiske markedet. Det kom et stort krakk, som gjorde at mange av byens innbyg­gere mis­tet store del­er av pen­gene sine. I seg selv var krakket uten­for hans kon­troll, men hadde han bevart bakkekon­tak­ten kunne han ha sett teg­nene tidlig, og tatt bedre forhold­sre­gler.

Folket i byen ble rasende, og stormet inn i banken for å ta han de mente var ans­varlig. “De er så rasende…!”, gis­pet Else. Banksje­fen ble til slutt drept, av faren til en en de mange jen­tene han hadde vold­tattt.

Voldtek­tene han­dlet ikke om det sek­suelle, men om å føle at jeg hadde makt når jeg egentlig hadde mis­tet kon­trollen ellers, sa Else etter­på.

Det var dame som var lystig til sinns som satt foran meg etter at regresjo­nen var over. “Å, nå forstår jeg så mye mer. Jeg føler meg så utrolig let­ta! Jeg husker nesten ikke hva jeg bekym­ret meg for i stad”, sa Else, og strålte virke­lig der hun satt.

Ofte er temaer som man job­ber med i regresjon­er noe som kan tid, og som må jobbes med i det virke­lige liv, i til­legg til i regresjon­er, og iblant også i mer enn bare en pros­ess.

Men noen ganger kan det fak­tisk gå så fort som i til­fel­let med Else. Når vi som sjel blir min­net på hva fryk­ten han­dlet om, og vi forstår at faren er over nå, kan det løse fryk­ten opp i seg selv.

For Elses han­dlet det om at hun forsto at hennes vold­somme bekym­ring for penger i sitt nåværende liv lå igjen fra den gang. Sje­len hadde lagret den, kan­skje som en påmin­nelse om å ikke mis­bruke makt eller andre men­nesker? Men som den per­so­n­en Else er i dag vis­ste hun at hun sto langt i fra faren for å utøve makt over andre, eller å vold­ta noen for den saks skyld.

Alt som var igjen var bekym­rin­gen — og den lam­met henne, ist­e­den­for å hjelpe henne med å ta for­nuftige grep i økonomien — akku­rat slik som den­gang.

Når hun ble klar over hva red­se­len egentlig hadde han­dlet om, var det som en stor bør ble borte hos henne. “Det er akku­rat som jeg ikke er redd for noent­ing nå,” sa hun “en helt merke­lig følelse, ubeskriv­elig deilig. Nå vet jeg at alt jeg trenger å gjøre, er å bevare bakkekon­tak­ten og ta fysiske grep, og det skal jeg klare, Nå er jeg ikke så redd lenger”. Den altom­fat­tende fryk­ten hun hadde hatt angående penger, om at noe for­fer­delig kom til å skje, han­dlet egentlig om noe sje­len hus­ket fra et liv fra flere hun­dre år tilbake i tid, og ikke om nåti­den.

Noe av det mest over­rask­ende synes jeg var at det som ved første blikk vir­ket som ans­varsløshet eller en litt lem­feldig omgang med penger, fak­tisk han­dlet dypest sett om fryk­ten ved for mye ans­var. Alt­så det helt mot­sat­te.

For Else han­dlet det også om å til­gi seg selv for de ugjernin­gene hun hadde gjort den gan­gen. Under­be­visst assosierte hun det å holde styrin­gen med penger med noe neg­a­tivt. For­di det ledet til katas­trofe både for henne og andre sist hun hadde mye ans­var for penger, og til slutte endte med at hun ble drept. De mest drama­tiske hen­delsene fra tidligere liv er de som lagr­er seg som et sterk­est avtrykk i energien vår og kan prege oss videre i dag — særlig de livene som har endt med en ufriv­il­lig død.

Vi men­nesker er mang­foldige og fan­tastisk forun­derlige vesen­er, med mange lag og dimen­sjon­er i oss — noen bevis­ste, men de aller fleste under­be­vis­ste.

De tin­gene vi sliter med i hverda­gen er ikke alltid slik som vi tror — om vi kun ser på over­flat­en.

______________________________________________________

* Om å bruke eksem­pler og his­to­ri­er fra virke­lige per­son­er her på bloggen: Taushet­sp­lik­ten er hel­lig for meg, tryg­gheten i tillits­forhold­et ter­apeut-klient er vik­tigere enn noe annet. Der­for er alle de per­son­ene som jeg bruk­er som eksem­pler her enten ven­ner, fam­i­lie eller bek­jente som jeg kjen­ner godt nok til å vite om de men­er det om de sier “ja” til å la sin his­to­rie bli delt her på nettsi­den, der­som de ikke har fores­lått det selv, eller klien­ter som jeg har blitt så godt kjent med de at de hør­er inn under først­nevnte kat­e­gori. Selv da foran­dr­er jeg alltid på navn og endrer/utelater vesentlige detal­jer slik at per­son­ene for­blir helt anonyme. Alle klien­ter som kom­mer til meg skal kunne være trygge på å ikke få delt sin his­to­rie her på siden.

Ugress på tallerkenen — frivillig?

Ugress på tallerkenen — frivillig?

Jeg snakker allerede med Mestere og prek­er om den hel­bre­dende effek­ten av å løse opp i sår fra tidligere liv — det er lik­som nok hip­piefak­tor i seg selv, det hold­er. Jeg trenger ikke beg­ynne å sanke ugress ute i naturen for å spise i til­legg.…

Flower Power 2

Flower Power 2

Jeg sa at det min­net meg om en blom­stereng, sist jeg delte blom­ster her.  Nå har jeg skapt min egen lille blom­stereng, inne! Ved å sette ulike blom­ster sam­men i små vas­er av gam­le flasker. Ideen fikk jeg fra en kleslanser­ing jeg så nylig. Deilig far­geter­api nå…

Pico de Gallo (fersk salsa) og guacamole

Pico de Gallo (fersk salsa) og guacamole

Den franske blog­geren Lou skriv­er med mor­somt skråb­likk på nord­menn og vår norske kul­tur fra sin tilværelse her i Norge, og en gang skrev hun under en liste over rare ting som vi nord­menn gjør¹, at vi på freda­gene spis­er “her­metiske bøn­ner og mais og…

På toppen av verden

På toppen av verden

Sånn så det ut på top­pen der jeg tok tren­ings­turen min i dag! Kan­skje ikke helt på top­pen av ver­den, men på top­pen av Asker, i alle fall 🙂 Å trene og bruke krop­pen aktivt er noe av det vik­tig­ste vi kan gjøre for å…

Klar til ny dyst

Klar til ny dyst

God mandag! Et lite bilde fra stua mi nede i hagen. Blom­ster er plukket inn, og jeg er klar til ny dyst. For en helg det har vært! Og ingen sak å starte en ny uke når det er sånn som dette ute. I hagen…

Flower power

Flower power

Ranun­kler er mine favorit­tblom­ster! Kan­skje med Peon­er på en god andreplass, men de er det enda en stund til er her. Ranun­k­lene er så vårlige og vakre. Aller finest synes jeg det er når man har de i bland­ede farg­er — da ser de ut…

Solskinnssalat

Solskinnssalat

Dagens raw food inspi­rasjon fra meg! Når jeg spis­er kun raw food føler jeg meg så utrolig mye bedre — renere, friskere og let­tere i krop­pen,  all tren­ing går så veldig mye let­tere, og jeg føler meg let­tere til sinns. Denne vit­a­m­in­bomben av en salat…

Væren

Væren

21. mars — 20. april Våren er her, og det nye året i astrolo­gien starter med det første teg­net i zodi­ak­en: Væren. Det første kar­dinal­teg­net (ledende teg­net), og det første ildteg­net. Væren lik­er også ofte å være først. Som våren betyr en ny start og…

Nå er tiden inne

Nå er tiden inne

Det er vår! er tiden inne for å man­i­festere, som noen av dere kan­skje husker at jeg skrev rundt nyt­tår? Dette er den beste tiden å lage mål for det kom­mende året. Nå som det nye året starter i naturen, i mange kul­tur­er sin…

Glad påsk!

Glad påsk!

Påsken er nok min favorit­thøytid. For­di den bringer vår, en ny start, lys og glade farg­er. Og kan­skje for­di denne høyti­den ikke er så alt­for ser­iøs, og dermed ikke utestenger noen fra felleskaps­følelsen? Og for­di påsken har den aller mor­som­ste pyn­ten! Påskekyllinger skal lik­som være…