12 år og like blid

Hipp hur­ra for den kuleste karen jeg vet!

Burs­dag på samme dag som Jesus (dagen Jesus egentlig ble født, ifølge noen his­torikere), og det pass­er godt på denne fyren.

Å ha en så snill og mor­som hund som Hebbe er litt som å ha burs­dag selv hver eneste dag.

Som Sten­bukker flest er han veldig plik­topp­fyl­lende, og det kan bli litt vel mye plik­t­følelse i blant, så vi må minne ham på å være bare hund og barnslig og bøl­lete også.

Her porsjoneres energien ut i passe dos­er, og ingent­ing gjøres over­ilt. Men når han synes at det pass­er å være mor­som, da er det få som kan få meg til å le like mye som ham!

Og denne supre sansen for humor er også noe han også del­er med Sten­bukker flest, et tegn som det kom­mer mer om her snart.

Jeg må nesten fortelle en his­to­rie om Hebbe i anled­ning dagen:

Langs den stien hvor vi går tur daglig lig­ger det en liten bratt bakke, med et stup neden­for som går rett ned mot sjøen. Om vin­teren kan det bli veldig glatt her, og vanske­lig å passere.

Men for­di det er så mange fordel­er med å går her (stille, vakkert og frisk luft) frem­for bil­veien over, så prøver vi alltid.

Et år mens jeg fort­satt var syk prøvde vi oss på denne stien en vin­ter­dag. Det hør­er med til his­to­rien at jeg er som en 90 år gam­mel dame på glatt føre, pysete og med dårlig bal­anse, og var enda verre på denne tiden.

Da Hebbe skjønte at jeg ikke kom etter han ned den brat­te bakken, så løp han opp til meg på top­pen og sto og kikket på meg med store, spør­rende øyne.

Da slo det meg at jeg kan­skje kunne prøve å støtte meg til ham ned bakken, slik at vi begge kom oss trygt ned.

Så jeg tok for­sik­tig tak i hals­bån­det, og tok et par steg frem.

Først løp han avgårde, kan­skje i gledesrus over at mat­mor endelig beveg­et på seg, men da ropte jeg “vent” og “nei”, og han stop­pet.

Så tok jeg et par steg til, demon­stra­tivt sak­te, og sa “vent”. Fra da av gikk han stivt og andek­tig ned bakken som en prest, tydelig preget av opp­gavens alvor.

Vel nede var jeg let­tet over å ikke ha falt ned stu­pet, og glad og rørt over den fine, snille vof­fen min som hadde hjulpet meg trygt ned bakken. Jeg sa takk, klap­pet ham og jublet av glede, og så ga jeg ham applaus (som er en av Hebbes favoritt­ting, lol!). Han spurtet rundt og tok et par gledeshopp og salto­er i gledesrus sam­men med meg.

Vi gjen­tok dette et par ganger til den vin­teren når det var på det glat­teste.

Mange måned­er gikk, og jeg hadde glemt det hele.

Da vi gikk på vår daglige turvei en sen høstdag gikk jeg og pratet i mobil­tele­fo­nen og var helt i min egen ver­den. Hebbe var foran og bak og kla­trende oppi berget og …over­alt — som van­lig.

Da jeg kom rundt neste sving åpen­barte den brat­te bakkken seg.

Gjett hvem som sto der bom stille , med hodet vridd bakover mot meg, og med store spør­rende øyne?

Det hadde såvidt falt litt snø, og Hebbe hus­ket tydeligvis at jeg hadde vært så hjelpeløs på vin­ter­føret her året før.

Det hadde gått nesten et år, og ikke bare tilbød han hjelp på egen ini­tia­tiv, men han hus­ket også på det helt av seg selv, så lenge etter­på!

Der har du Hebbe.

Og de sier at dyr bare tenker og han­dler ut i fra instink­ter…

Dyr består av mer enn instink­ter — noe vi gjerne oppdager når vi utvikler oss åndelig og innser at vi består av noe mer selv, og oppdager vår egen udøde­lighet. Da foran­dres vårt forhold til ver­den rundt oss, og til oss selv, ganske drastisk.

Ingent­ing kan trøste som å få kos av en venn i pels. Dyr er langt smartere enn de fleste men­nesker tror. De kan kan­skje ikke finne opp data­mask­in­er. Men de har en emosjonell intel­li­gens som gjerne overgår de fleste men­nesker.

Som en liten jente sa det, da hun ble spurt om hvor­for hun­der lever kor­tere enn men­nesker:

Men­nesker blir født så de kan lære hvor­dan de kan leve et bra liv  — som å være glad i alle hele tiden og være snille, ikke sant?

Vel, hun­der vet allerede hvor­dan man gjør det, så behøver ikke å bli her like lenge som oss”.

IMG_8237
.

Glit­teret på innsi­d­en Les mer A change is gonna come Les mer Ms. Fat Booty Les mer Franske vib­ber Les mer God påske! Les mer Love on the brain Les mer IMG_1837 3″ width=“3000” height=“3037” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> 13 og spret­ten Les mer Pray­ing for time Les mer Jak­ten på (turkise) par­adis Les mer IMG_8123 (1)” width=“2448” height=“3264” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Takk for nå, Rjukan! Les mer 7 stykker å følge på Insta­gram Les mer Filmtips i påsken! Les mer IMG_8468 (2)” width=“3000” height=“3676” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Every love sto­ry Les mer IMG_8412″ width=“4000” height=“3000” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Bestevenn i vin­terkulden Les mer IMG_8396″ width=“4000” height=“3000” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Så var 2016 her Les mer Mele kaliki­ma­ka Les mer Men­neskeskjeb­n­er Les mer


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *