Bestevenn i vinterkulden
Du har kanskje hørt at merinoull er den ulla som klør minst, og som passer best for de som klør av vanlig ull?
Da jeg lærte meg å strikke for et par år siden (på nett!) var det Alpakka som var det store. Den skulle visst både klø mindre og være varmere enn vanlig ull, så “alle” ville ha det.
Fordelen med å strikke selv er jo at man kan få plagg i veldig god kvalitet, i forhold til de man kjøper (som ofte er blandet med billige fibre som akryl eller likende som ikke varmer like mye).
Så jeg laget skjerf i utallige varianter, både med alpakka og annet. Egentlig må jeg innrømme at jeg synes at det er litt kjedelig å strikke. Men fordelene ved å strikke selv fremfor å kjøpe ferdig er store for en frossenpinn som meg.
Men…
Flytt dere alpakka og merinoull, det er en ny sheriff i byen!
Han heter kashmir. Han klør ikke i det hele tatt, og han er den varmeste av alle ulltyper som finnes. Ingen over, ingen ved siden.
Ulempen? Det er dyrt. Eller, det var.
Kashmir har jeg alltid betraktet som en luksusting som jeg ikke trenger, mer enn jeg behøver en yacht eller diamanter (ok, de trenger jeg kanskje bittelitt). Inntil jeg prøvde det selv.
De siste årene har nemlig kashmir gått fra å være en luksusvare for de få, til å bli billigere og mer tilgjengelig for folk flest. Selv kjedebutikkene selger plagg i kashmir. Problemet er at disse ofte inneholder polyamid, akryl, ulll og…kanskje 10 % kashmir.
Jeg fant et garn av ren kashmir i strikkebutikken, og av det laget jeg et lite skjerf som er langt nok til å surre rundt halsen en gang, pluss litt ekstra.
Det føles kanskje rart å gå og kjøpe garnnøster som koster 160 kroner stykket. Men for snaue 600 kroner fikk jeg et fantastisk varmt skjerf i 100% ren kashmir.
Skjerfet føles litt som en sky rundt halsen som alltid holder meg varm, uten at jeg merker at det er der.
Kashmirullen kommer fra kashmirgeitene som lever oppe i høydene i Himalaya, og de har en ull som tåler det ekstreme klimaet der med veldig varierende temperaturer som sterk kulde om vinteren, og varme perioder om sommeren. Kashmir egner seg derfor til å brukes hele året rundt, fordi ullen regulerer varmen etter forholdene.
De andre skjerfene blir ikke brukt lenger. Og jeg, som den lathansen jeg er, slipper å strikke noe mer.
Skjerfet gjør det mye lettere å være menneske i vinterkulden.
Nå må jeg bare IKKE bli overbevist om hvor mye jeg egentlig trenger en yacht.
_________________________________________________
Garnet jeg brukte er fra Lang Tarns og heter “Cashmere Premium“, og jeg fant mitt hos strikkebutikken Tjorven i Oslo, som også selger på nett. Googler man litt kan man sikkert finne det rimeligere i nettbutikker i utlandet.
Fordi jeg synes garnet er så fint i seg selv valgte jeg å strikke mitt skjert i et veldig enkelt mønster. Det er rett og slett bare rett og vrang annenhver og oppå hverandre fra pinne til pinne, med en liten kant i sidene og i begge ender av skjerfet som består av rette masker.
Strikkeoppskrift:
Legg opp 34 masker på pinne 4. I begynnelsen og enden av skjerfet strikkes det to pinner med rette masker for å lage kant, og på hver pinne strikkes de 2 første og de 2 siste maskene rett for å lage en kant i sidene.
- Strikk alle maskene rett
- Strikk alle maskene rett
- Strikk de to første maskene rett, og deretter vrang, rett, vrang, rett…fortsett slik ut pinnen til de to siste maskene, strikk disse rett.
- r, r, deretter strikk rett oppå den vrange masken fra forrige pinne, og vrang oppå den rette masken fra forrige pinne, og fortsett slik ut pinnen til de siste 2 kantmaskene som strikkes rett.
- strikk som pinne 1
- strikk som pinne
…fortsett slik til skjerfet når den lengden du vil ha, strikk så de siste to pinnene rett for å lage endekanten på skjerfet, og fell av.
