Den skjulte helsefaren
For noen år siden sa legen min at i framtiden kom vi alle til å avgifte kroppen vår daglig.
Han mente at når vi som samfunn våknet opp og forsto hva miljøgiftene gjør med helsen vår, så ville det bli like vanlig å ta sin daglig avgiftningspille som å ta sin daglige Omega 3.
At miljøforurensing er en av de største utfordringene i vår tid, vet de fleste nå.
Men hva miljøforurensningen gjør med helsen vår virker uklart. Mens mattilsynet hever verdiene for hvor mye gift som skal være tillat i maten vår, snakker mange om den såkalte cocktail-effekten: At summen av alle enkeltgiftene i systemet vårt kan være større enn delene.
Måten vi som samfunn forholder oss til dette er lite helhetlig og preget av skylapper. Ser vi hva det brukes spalteplass og krefter på er det lett å tro at giftfrie kremer, sjampo og vaskemidler er det viktigste. Vi oversvømmes av stoff om giftfrie produkter, detox og «grønnere hjem». Økologi er i tiden.
Parallelt skrives det om større miljøsaker som en ubåt fullastet med kvikksølv, og om den bør heves opp fra havet eller ei.
Koblingen mellom alvorlige saker som ubåten og bagatellmessige utfordringer i våre dagligliv ser ut til å mangle. Er det fordi vi ikke forstår at disse to nivåene henger sammen – fordi vi tror at giften i sjøen fra ubåten ikke har noe med oss personlig eller vår helse å gjøre?
Hva er det egentlig vi holder på med? Dumper gift i sjø og jorda, spiser mat med gift, mens vi er livredde for enkeltgifter i ting som vi smører på oss.
Et eksempel på skylappene er da kvikksølv og amalgamfyllinger ble forbudt her i Norge i 2008, på grunn av en litt pussig logikk: At amalgamfyllinger fra de døde vi begravde kunne forurense jorden og dermed drikkevann i miljøet… At den samme giften kunne påvirke levende mennesker, ble det kuriøst nok intet sagt noe om.
Aller verst er likevel fraværet av informasjon om hva miljøforurensningen gjør med vår helse. Har du kanskje hørt om noen som led av en rekke symptomer, gikk til legen, og så fikk diagnosen «forgiftet», med foreskrevet behandling i form av avgiftning? Sannsynligvis ikke.
I tilfeller hvor folk har blitt syke etter å ha blitt tilført kjemiske stoffer, er det da det beste å tilføre de mer farlige kjemikalier? Eller kan det kanskje være bedre å rense kroppen for den giften som allerede er der?
At vi har mange giftstoffer i kroppene våre, vet vi. Vi nordmenn er i tillegg er blant de giftigste i verden, kunne vi lese i fjor. Og med denne sikre kunnskapen går vi altså over til handling i form av – ingenting?
Hvor er informasjon fra helsevesenet og myndighetene om dette, slik at vi kan forstå – og dermed gjøre noe med det?
Hva giftene kan gjøre med oss
Vi blir ikke upåvirket av miljøgiftene. Kroppene våre tar det inn, og lagrer det. De virkelige slemme guttene i klassen, tungmetallene som har en halveringstid i kroppen på 25-75 år, snakkes det lite om. Så lite at man skulle tro det ikke hadde noen reell effekt på vår helse.
Når myndighetene advarer gravide kvinner mot å spise fiskeslag fordi de inneholder mye tungmetaller så er det de største fiskeslagene, som for eksempel tunfisk, som er verstingene. De som befinner seg øverst i næringskjeden, inneholder logisk nok aller mest miljøgifter, siden de har spist fra leddene under seg i kjeden. Smak litt på dette: De som befinner seg øverst i næringskjeden er de aller mest forgiftede. Hva da med oss mennesker – som er øverst av dem alle?
Er det så farlig da?
Men er det egentlig så farlig? Blir vi så veldig syke av miljøgifter som alt detox-hysteriet skal ha det til? Noen av våre sentrale helseprofiler maner oss til å stresse mindre, og ikke ha så perfekte krav til helsen.
«Gi blanke faen» oppfordret Per Fugelli nylig. Og Norges favorittfastlege Jørgen Skavlan ga for noen år siden ut en bok hvor hovedbudskapet var at litt helseplager er en naturlig del av livet, og at vi heller må ta oss sammen. Bruke sunn fornuft, spise sunt, trene og ikke forvente å være helt friske.
Det er gode råd som fungerte i en annen tid.
Men det er vanskelig å trene bort miljøgifter som kroppen bruker 25 – 75 år på å bli kvitt, da kreves det noe mer. Kroppene våre er ikke forberedt gjennom evolusjonen til å håndtere påkjenninger av et slikt format!
De gode gamle rådene som fungerte i en annen tid strekker ikke lenger til da. Vår tids nye helseutfordringer krever nye metoder.
Vær åpen – se klart
En liten gruppe helsebevisste mennesker er opptatte av å rense kroppen. Detox er blitt en trend for de med mye tid og penger. Andre trekker heller på skuldrene med et «Man kan jo få kreft av alt nå til dags!» Mens det kanskje er det store flertallet som har mest behov for å rense ut miljøgifter – de som bor på områder med mye forurensing, eller får i seg mat med mye miljøgifter.
Mitt budskap er å være bevisst hva vi gjør – som samfunn og som mennesker. Skal vi være opptatt av om en enkeltgift er farlig, eller om det er tilrådelig å dumpe gift her eller der, om det går an? Det er mye viktigere å se helheten, enn å fokusere på enkeltdeler.
Konsekvensen av de gamle rådene blir at de syke får skyldfølelse og mister håp – og ikke får hjelp. For enda verre enn å stresse og bli helsehysteriske, er det å ikke se klart hva som foregår. Rådene de mest respekterte helseprofilene gir er som å stikke hodet i sanden. Kanskje det går an å forholde seg til dette uten å stresse, om vi finner mot til å se klart?
Hvordan blir vi påvirket?
Hvordan kan vi så se om helseproblemer skyldes miljøforgiftning i kroppen? Vil en miljøforgiftet person få bokstaver i pannen som sier «miljøforgiftet»? Det skjer nok mer subtilt enn det.
En liten grad av miljøforgiftning kan gi seg utslag i lite energi, litt dårligere konsentrasjon, allergi, fordøyelsesbesvær og matintoleranse, flere forkjølelser og infeksjoner som følge av redusert immunforsvar, og noen plager i muskler eller skjelett. Hva om effekten disse miljøgiftene i kroppen har på oss skjer gradvis, over tid, og at effekten med tiden gir seg utslag i varierte symptomer, som tilsynelatende ikke henger sammen med hverandre? Kort sagt, vanlige «plager» som de fleste har mer eller mindre av.
Hva om miljøforgiftning i kroppen på det verste svekker kroppens funksjoner, som et ødelagt tarmsystem, kraftige hodepiner, lysømfintlighet, lydømfintlighet, lite energi, muskelsmerter som følge av at kroppen sliter med å bekjempe en forgiftning? Ja, slik symptomene på en forgiftning faktisk er.
Symptomene ligner tilfeldigvis på de mange av de nye uforklarlige sykdommene som har eksplodert i nyere tid, uten av noen vet hvorfor – tilfeldigvis i samme periode som vi har forgiftet kloden: de med diffuse symptomer, hvor de rammede kjemper for å bli trodd, mens legene ikke finner noen klar årsak.
Kan det hende at mange av de syke og «NAV′erne» ikke bare er late – men at de faktisk bare ikke har blitt tilbudt en reell vei ut av helseproblemene enda?
Kanskje det er på tide å begynne med den avgiftningen nå?
Les også innlegget: «Hvordan kan jeg vite om mine helseplager skyldes miljøgifter?»
31. januar 2017 @ 21:36
Skal selv rense opp litt nå fremover.Sluttet med alkohol for over 2 mnd siden,nå skal jeg stumpe røyken også straks:)Forgiftet meg nok nå og har endelig tatt til fornuft og endret tankemønster og frekvens.Utrolig deilig at boblen sprakk til slutt,har jo vært i koma uten å vite det selv.Fått bestilt sapo(Phyllomedusa bicolor) idag,håper ikke de «vennene» mine i tollvesenet stopper pakken min som de har en tendens til å gjøre eller annmelde meg for brudd på MATLOVEN?!!(igjen)Er jo helt sykt å forby naturen igrunn men skjønner jo hvorfor.Er jo ikke penger å tjene på friske mennesker.Hehehe,får tenke positivt å spre litt godvibber så blir det så fint atte.Alt går bra til slutt. Er det ikke bra, er det ikke slutt.Ha en strålende kveld Leila og takk for fin lesning:)
1. februar 2017 @ 10:59
Haha, det er sant det, det er ikke slutt før det er over 🙂 Masse lykke til med en renere kropp (PS: det er SÅ deilig!)! 🙂