Derfor hjelper det ikke å “tenke positivt” når du skal endre ditt liv

eller bli frisk.

Vi skal ikke bevege oss langt inn i den alter­na­tive sfæren før vi blir bom­bardert med utsagn Som “Tankene kan endre ditt liv”, “Du er det du tenker” eller “Vil du foran­dre ditt liv, så må du foran­dre tankene dine”. Alter­na­tiv medisin og tenkn­ing har i åre­vis foreskrevet pos­i­tive affir­masjon­er som virkemid­del for å endre livet.

Den amerikanske jour­nal­is­ten Bar­bara Ehren­re­ich for­t­alte om sitt sjokkart­ede møte med lykke­pres­set etter at hun oppdaget at hun hadde fått kreft (Smile! You´ve got can­cer), og ga ut en bok som ble en kjent bitende kri­tikk til selvsh­jelps­bøk­er og “lykkein­dus­trien” (i hennes ord).

Et inter­vju med henne hos Skavlan kan du se her:

 

 

Også den norske jour­nal­is­ten Lene Wikan­der har på humoris­tisk vis for­t­alt om et lik­nende lykke­press da hun fikk sin kreft­di­ag­nose (De tar livet fra meg med lykke og Jip­pi, jeg har brys­tkreft).

Mye av det Wikan­der snakker om, er hvor­dan vi ikke tak­ler å snakke om det som er neg­a­tivt, og at andres ube­hag ved å høre om syk­dom skaper et press hos den syke om å “stå på”, se det pos­tive og “være takknem­lig for syk­dom­men”.

En kjent fig­ur innen­for fel­tet energime­disin, Chris­tel Nani¹, går enda lengre enn meg i tit­te­len på dette inn­legget, og gir et helt kapit­tel i sin bok om energime­disin tit­te­len: “Advarsel: Pos­i­tiv tenkn­ing kan være helseskadelig”.

Likev­el men­er både hun og jeg at tanker og følelser påvirk­er vår helse og vårt liv (og viten­skapen bekrefter også det).

Hvor­for er det da skadelig, eller inef­fek­tivt, å tenke pos­i­tive tanker?

For­di vi egentlig ikke tror på dem.

Nani forteller om en klient som i åre­vis hadde affirmert at han fort­jente et kjærlighets­fullt forhold, uten resul­tat. Etter en kikk på hvor­dan det egentlig sto til i hans ener­gi, så hun at cel­lene hans ist­edet lyt­tet til hans grunn­leggende tro på at han ikke fort­jente kjærlighet. Hun ba ham der­for si høyt: “Jeg er ikke verdt å elske”. Han ble sjokkert over hvor stor gjen­klang dette ga i hele hans kropp.

Når han så prøvde å si den gam­le pos­i­tive affir­masjo­nen om at han fort­jente et godt forhold, påny, så skjønte han hvor fly­k­tige og hule de ordene klang i krop­pen hans. De ble bare som en nesten umerke­lig hvisk­ing.

Jeg var lenge skep­tisk til dette med pos­i­tiv tenkn­ing.

wa9RUl1418826493 2

For jeg hadde sett så mange men­nesker som “tenk­te pos­i­tivt”, mens jeg sam­tidig “så” (følte, kjente energien deres) at det over­hodet ikke stemte med hvor­dan de egentlig hadde det inni seg. Jeg skjønte at tankene ikke var hele nøkke­len til å skape endring.

En dame skrev på net­tet at hun sto i fare for å miste huset i for­råt­nelse, hadde kraftig nedadgående helse, og hold på å bli fratatt bar­na sine. Men hun “skrev gule lap­per med pos­i­tive utsagn”, og hengte de på kjøleskapet, sa hun. Jeg ba henne om å ta ned de gule lap­pene…

Fak­tisk så jeg at noen av de mest ivrige pos­i­tive men­neskene var de som hadde en størst bar­riere inne i seg mot å fak­tisk endre energien og helsen sin mot noe pos­i­tivt.

Sje­len vår god­tar ikke noe annet enn den høyeste sannheten. Når vi gjen­tat­te ganger forteller oss selv noe som vi egentlig ikke tror på, så sørg­er vi for å oppret­tholde sta­tus quo — alt blir som det er.

Affir­masjonene blir dermed en effek­tiv bar­riere mot å ta ta i det som virke­lig foregår inne i deg. Først når du forhold­er deg til hvor­dan det egentlig står til, kan du beg­ynne å foran­dre på det vil endre.

Selv hadde jeg blitt helt frisk og blitt en helere per­son uten å noen gang tenke en pos­i­tiv tanke.

Tvert i mot — jeg var fak­tisk en ekspert på å sutre, klage og synes synd på meg selv. Og som jeg for­t­ale om i min his­to­rie, så trodde jeg ofte ikke på selv at jeg ville bli friskere. Og jeg la ikke alltid merke til det når jeg fak­tisk hadde noen bedring i helsen, det var det de rundt meg som så.

Men likev­el ble jeg alt­så helt frisk fra en alvorlig syk­dom.

Jeg spurte mestrene om dette med pos­i­tiv tenkn­ing en gang, blant annet om det stemte som jeg trodde at det ikke vir­ket å tenke pos­i­tivt? Jeg håpet jo de skulle si at følelsene var det vik­tig­ste, som jeg mente å ha forstått.

Dette sa de: “Det er rik­tig at tankene ikke er det vik­tig­ste for å endre livet. Tankene og følelsene er bare en liten del av det vi kan kalle deres ener­gi, eller bevis­s­thet, som men­nesker.

Man kan endre bevis­s­theten gjen­nom tankene, men det ikke alltid den mest effek­tive måten å skape endringer på. Det krev­er mye arbeid i forhold til resul­tat. Følelsene kan noen ganger være en raskere måte å endre din ener­gi på, men ikke alltid.

Energien eller bevis­s­thetene deres omfat­ter så mye mer enn bare tankene eller følelsene. Dette er veldig kom­plekst, og noe ingen av dere kan klare å forstå i sin fulle rekke­v­id­de, så lenge dere befinner dere i en men­neskekropp.

De fleste men­nesker sender ut bland­ede sig­naler hele tiden. Dere er mor­somme sånn. Dere kan for eksem­pel si at dere ønsker å bli slank, for deretter å sende ut mange tanker og følelser ved fos­rk­jel­lige anled­ninger samme dag om at dere ikke tror at dere vil klare å bli slanke.

Dette er helt nor­malt. Jo mer man klar­er å rette energien mot det ønskede utfal­l­et, jo fortere vil man lykkes.

Da du ble frisk — var det tanker som skapte det hos deg?” 

Jeg: “Nei, jeg var jo stort sett ganske negativ…så det kan jo ikke ha vært det?”

Men du tok steg på veien mot å bli frisk. Selv om du tvilte under­veis, så gjorde du det som skulle til for å bli frisk, med alt det innebar. Det var det vik­tig­ste. Om du aldri hadde trodd at du noen gang kunne bli frisk, så hadde du jo ikke tatt bryet med å han­dle slik du gjorde. Så lenge du gjorde noe for å løse prob­lemet ditt, så man­i­festerte du dermed at du så for deg en bedre løs­ning. Det er nok.

Om du ville blitt slank nå, hva tror du ville fått deg dit rask­est — å tenke deg slank, å sitte å se for deg et bilde av deg selv slank og føle det, eller å spise mat som du vet gjør deg slank?

Dette traff meg midt i magen, bok­stavelig talt. Jeg var veldig overvek­tig på denne tiden, og hadde akku­rat oppdaget raw food og dermed min siste vik­tige vei til å bli helt frisk, og dermed slankere. Men jeg slun­tret unna og spiste dumme ting jeg ble syk av og som ikke var bra, hele tiden.

Meg: “Å spise den sunne mat­en”.

Net­topp. Fysisk ener­gi er den treg­ste og tungeste massen. Der­for kan det ofte være kjap­pere å endre den med fysiske virkemi­dler”

Så dette var alt­så gode nyheter? Så lenge man job­ber mot sitt ønskede utfall (frisk, godt kjærlighets­forhold eller hva enn det er), så man­i­fester­er man alt­så et godt utfall!

Dette sto i kon­trast til alt jeg hadde hørt om fra “The Secret” eller Loven om tiltrekn­ing — at man virke­lig måtte se for seg bilder av utfal­l­et, og innbille seg at det allerede var på plass. Ikke så lett å late som det — om man er syk, eller i økonomisk krise?

Så der er jeg alt­så helt enig med både Lene Wikan­der og Bar­bara Ehren­re­ich: tør å si hva du egentlig føler, tør å snakke om det som er ube­hagelig, og ikke tving på deg selv en ekstra byrde i syk­dom eller vanske­ligheter i form av pådyt­tede pos­i­tive utsagn.

Jeg anbe­faler virke­lig å bli sint, sur, grim, neg­a­tiv, og å grine…da er du ekte!

Å smile eller prøve å tvinge deg selv til å tenke pos­i­tivt når du er lei deg, fortvilet, eller har vondt, anbe­faler jeg virke­lig ikke.

Når du er ekte, og tør å kjenne etter hvor­dan du virke­lig har det, kan den virke­lige pos­i­tive endrin­gen beg­ynne. Om du vil det. Ingen kan ta det val­get for deg, ingen andre kan dytte det på deg.

Da er du mer sann mot deg selv. Og da ser du også klarere, hva som foregår i deg selv, men også rundt deg.

Vi men­nesker klar­er bare å opp­fat­te en liten brøkdel av virke­ligheten, med vår begrensede hjerne. Ver­den består av mye ond­skap og mye fælt, men også av mange gode men­nesker, gode gjerninger og lykke­lige hen­delser — og men­nesker med både godt og ondt i seg.

Hva vi leg­ger merke til, avgjøres av hva som foregår i vår bevis­s­thet.

Bevis­s­theten vår er også der vi først skaper noe. Den skaper virke­lig vårt liv (men den består av mer enn tanker og følelser).

Siden ver­den består av en uen­delig vari­asjon av gode eller vonde ting, så trenger du ikke å late som du ser noe pos­i­tivt.

Det forsinker bare endrin­gen. Det finnes nok pos­i­tivt der ute!

Noen men­nesker er bare opp­tatt av alt som går galt, og hvor mye fælt det er i ver­den. De er heller ikke ekte eller sanne, slik jeg ser det. Hva som foregår i din ener­gi, bestem­mer hva du “ser” i ver­den rundt deg. Ser du bare fat­tig­dom, nød, ego­isme og ond­skap?

Det lig­ger mye mar­tyrhet i å fokusere på “de som har det fælt”, under skinn av at man skal hjelpe andre.

Sannheten er at når du har det bra selv, er da du egetlig kan skape gode foran­dringer og også hjelpe andre. Vi hjelper ikke andre ved å “synes synd på dem” (lav ener­gi), men ved å ha tro på dem.

Når du klar­er å finne et glimt av noe pos­i­tivt, som gjør at du åpn­er opp for at du kan klare å bli frisk/få en bedre jobb/et bra kjærlighets­forhold etc., og tar grep for å komme dit, så er du på vei.

Du trenger ikke si pos­i­tive mantraer hele tiden, og du trenger ikke ha blind tro hele tiden under­veis. Det er lov å tvile, bli frus­tr­ert, lei, miste håpet. Da er du ekte, da lyt­ter du til krop­pen din, og til ditt sanne jeg.

Verken jeg, eller de beste healere/leger/synske/energimedisinere kan love deg at du blir frisk. Noen ganger er det i vår livs­plan å for­late denne plan­eten før alder­dom­men, eller å lære noe av alvorlig syk­dom før vi kan bli helt friske.

Jeg kan selv si at jeg er glad for at jeg ble syk. Det var jeg ikke da det sto på (og jeg ban­net på at jeg aldri skulle si det etter­på…). Å oppleve det foran­dret meg helt som men­neske, og den største foran­drin­gen var nok at jeg ble nødt til å være mer av meg selv og den jeg er, og egentlig hadde alltid vært i min kjerne — men jeg hadde aldri tillat meg selv å lytte til det, eller leve det ut i ver­den.

Men ingen andre kunne for­t­alt meg dette, at syk­dom­men var en “gave”. Vi har selv full­s­tendig fritt valg. Jeg kunne val­gt å ta andre grep, og syk­dom­men ville kunne vart i flere år enn den gjorde — jeg kunne også val­gt å ikke forholde meg til det under­liggende i meg selv, og vært syk resten av livet.

Hverken Mesterne eller noen andre hadde grepet inn da, for dette er vårt full­s­tendig frie valg selv. Jeg hadde nok måt­tet ta lek­sjo­nen på ny i neste omgang, men det er vi frie til, om vi vil det.

Det meste av de trossys­temene våre som skaper neg­a­tive situ­asjon­er i vårt liv, lig­ger dypt i under­be­vis­s­theten vår.

De bevis­ste tankene er bare som top­pen av et isf­jell, der det meste av bevis­s­theten vår befinner seg under over­flat­en.

Der­for lik­er jeg å jobbe med kjer­nen, og nå fram til det som virke­lig er hin­dringer (frykt, tankemøn­stre, følelser) for å kunne skape det livet du ønsker.

Det er da vi virke­lig kan skape store endringer!

_________________________________

¹ “Diary of a Med­ical Intu­itive”, av Chris­tel Nani. 2004. Queen´s Court Press. Ketchum, ID.

Jom­fru­en Les mer IMG_4831″ width=“2073” height=“1721” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Det beste jeg vet Les mer Ener­giop­p­da­ter­ing! Eklipse, fullmåne ++ Les mer Detox-hjelp fra en annen plan­et Les mer IMG_4636 3″ width=“2560” height=“1920” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Stan­dard­salat Les mer Via con me Les mer Å være sen­si­tiv er det nye kule Les mer DSC8635″ width=“2560” height=“1709” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Hebbe 16 år! Hvor­dan kan man få en hund som lever lenge? Les mer Glit­teret på innsi­d­en Les mer A change is gonna come Les mer Man­i­fes­ter­ing for de late Les mer Nyttt år og angst­fremkallende blanke ark Les mer Fullmånemed­i­tasjon Les mer Hode-epi­demien Les mer


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *