For et par uker siden…
Det føles bare som et par uker siden jeg var nede i hagen og tok disse bildene fra inne i og utenfor terapihuset:
Ok – så er det kanskje litt mer enn et par uker…kanskje tre? 😉 I dag så det slik ut:
Grå november er tydeligvis på plass.
Noe av det som min selvutviklingprosess har ført til, er at jeg har blitt glad i alle årstidene. Mens jeg før hatet vinteren som pesten og gruet meg til den hvert år, har jeg de siste årene faktisk blitt glad i vinteren! Jeg gleder meg faktisk til den kommer. Og høsten er vakker, og noe jeg assosierer med så mye fint og hyggelig at den er blitt like populær hos meg som sommeren alltid har vært.
Men jeg sliter litt med november… Disse grå ukene rett etter den idylliske høsten, før julen med dens festtivitaser og julebelysning, og før vinteren kommer. Jeg merker at på tross av en ren og sunn livsstil, så gjør fraværet av alt lyset noe med kroppen min, og med meg. Så akkurat nå lengter jeg litt etter det deilige lyset og solen på de øverste bildene…sukk.
Samtidig er jeg bevisst på at jeg selv har valgt å bo her i dette landet – med dette klimaet og disse årstidene. Da jeg vokste opp, kunne jeg ikke drømme nok om å flytte til varmere og grønnere land når jeg ble stor. Jeg forsto ikke at voksne mennesker frivillig valgte å bo her, i dette kalde og mørke landet? Å bo i andre land senere lærte meg at det er mye som faktisk er bedre i andre land, men også mye som er fantastisk bra her i Norge. Så i dag er jeg helt bevisst på at det er her jeg vil bo, akkurat nå.
Det er ikke noe som er mer frigjørende enn å ta egne valg. Når vi er bevisste på hva vi gjør, og kjenner at vi faktisk er frie til å velge. Vi kan ikke alltid bestemme over omgivelsene eller de kortene vi har blitt utdelt, men vi kan velge selv hva vi vil gjøre ut i fra den situasjonen vi er – og vi kan endre situasjonen fremover, om den ikke samsvarer med det vi ønsker. De fleste mennesker føler seg mye mer ufrie enn det de faktisk er, er min erfaring.
Selv har jeg har bare pittelitt igjen på å like november…
Men jeg er takknemlig hver dag for å bo rett ved sjøen. Jeg elsker havet, og det gir meg så mye glede å bo slik. Vann er følelsenes element, og virker veldig rensende energimessig. Derfor er det en perfekt beliggenhet for et terapihus, å ligge rett ved havet. Å løse opp i gamle sår og minner er ideellt å gjøre på et fredelig sted rett ved sjøen.
Som du kanskje kan skimte på bildene, så ligger terapihuset bokstavelig talt rett på stranden. Og ja – vi har en egen strand i hagen! 🙂
Da jeg fikk flytte hit var jeg syk, så blakk at jeg slet med å ha råd til medisiner, og bodde i en pitteliten leilighet i Oslo med masse husbråk.
Likevel fikk jeg altså mulighet til å flytte hit – til et hus med stor hage, et lite ekstrahus i hagen (som senere ble terapihuset mitt) – og til og med en strand i vår egen hage!
Hvordan gikk så det til?
Manifestering, og hvordan vi fikk mulighet til vårt drømmehjem midt i en vanskelig situasjon i livet, skal jeg legge ut et innlegg om her til uken!
Ha en super-duper fredag!
