Hode-epidemien
Er det en ting som går igjen hos mange mennesker i vår tid, og som jeg gjerne skulle ha forandret på, så er det denne energimessige ubalansen:
Mange mennesker er alt for mye i hodet!
Ved å konsentrere for mye energi i hodet, blir det ubalanse i kroppen.
Kroppen trenger denne vitale livskraften for å fungere og kunne utføre sine oppgaver optimalt.
Resultatet kan bli en manglende følelse av bakkekontakt og tilstedeværelse, hodepine og konsentrasjonsvansker – samt en rekke andre fysiske symptomer eller helseplager fordi kroppen ikke får den energien den skal ha.
Hodet er fint å bruke til å slå opp et telefonnummer, eller finne den raskeste veien fra a til b. Men ikke til å ta de viktigste valgene i livet, som hvilken jobb som er rett for deg, eller hvem du skal dele livet ditt med.
Den viktigste kilden til god informasjon finner vi ikke i hodet, men i hele bevisstheten vår, og i intuisjonen – og for å ha tilgang til den krever det at vi er tilstede i hele kroppen, og tilstede her og nå.
Når vi er mye i hodet så befinner vi oss gjerne i fremtiden og planlegger eller bekymrer oss for noe som enda ikke har skjedd, eller vi er i fortiden og grubler over noe som allerede har hendt.
Ingen av de har du mulighet til å gjøre noe med her og nå.
Dette handler på ingen måte om om å legge vekk fornuften eller intelligensen, eller å «lukke hjernen«, slik Pastoren sa i historien hvor jeg fortalte om min erfaring med selvutvikling, religion og skepsis.
Når man samler masse energi i hodet så skulle man jo tro at man blir fryktelig smart, ikke sant?
Dessverre så fungerer det ikke sånn, men helt motsatt: når vi samler for mye energi i hodet så fungerer faktisk hodet og hjernen dårligere!
Det naturlige er at det er balanse av energi i hele kroppen, og at energien flyter fritt. Når vi konsentrerer en stor del av energien vår i ett område av kroppen så blir det ubalanse, og både det området og resten av kroppen lider.
For hodet betyr det at tenkningen blir mindre effektiv og smart enn ellers, og man kan som sagt bli fortere sliten, og få hodepiner.
Noen av de smarteste menneskene jeg kjenner er veldig flinke til å ikke være i hodet utenom akkurat når de holder på med de smarte tingene sine, enten i jobbsammenheng eller annet.
Å være stundesløs
Å være for mye i hodet kan gjøre at man i praksis er som den stundesløse, i stykket til Holberg med samme navn. Hovedpersonen der styrer og stresser, planlegger og snakker om alt han har å gjøre og ordne – men i praksis utretter han ingenting.
Du kan kjenne igjen om du har vært for mye i hodet om du er sliten uten at du egentlig har utrettet særlig mye, slik som den stundesløse.
Også for de som søker å utvikle sine åndelige evner eller intuisjon er det viktig å være bevisst på å ikke være for mye i hodet. For akkurat som med den fysiske kroppen fungerer det slik for energikroppen at ubalanse og for mye konsentrert energi i hodet eller det pannechakraet faktisk gjør at det 3. øyet fungerer dårligere, og at intuisjonen fungerer dårligere enn den ellers ville ha gjort.
Også der er det viktig å være tilstede i hele kroppen (og spesielt det 2. energisenteret, eller harachakraet, som arbeider tett sammen med pannechakraet, og dermed det 3. øyet, eller intuisjonen).
Vi kan lese om oppstigning og åndelighet, og vi kan snakke om det – men virkelige åndelige opplevelser kan man bare oppleve selv.
Så hva er grunnen til at mange er for mye i hodet?
Svaret er dypest sett som ved alle energimessige ubalanser, at det ligger en frykt i bunnen. Hva den er kan variere fra et tilfelle til et annet.
Men det handler uansett om en frykt for å være helt tilstede i kroppen her og nå med hele seg, og ta helt del i virkeligheten. Og det handler om en mangel på tillit.
I vår kultur her i vesten har vi en ekstra ulempe her fordi vi faktisk blir oppfordret til å være så mye som mulig i hodet, både gjennom oppvekst og skolegang.
Å tenke og bruke hjernen blir sett på som det ypperste man kan gjøre for å være smart og ta gode valg i vår kultur. Vi dyrker faktisk hjernen. Bøker som handler om hjernen og tenkning gis ut i vår tid i fleng, og kurs som tilbyr motivasjon og livsendring i form av å endre tankene og hjernen er det mange av.
Som om det var oppskriften på å skape et bedre liv…
For mange kan det høres litt rart ut når de får i hjemmelekse av meg å gå hjem og ta lærdom av kjæledyret i familien for å komme ut av hodet, og få et bedre liv. For dyrene kan dette bedre enn oss.
De har ikke glemt sin tilknytning til kroppen, og til naturen, på samme måte som oss «siviliserte» moderne mennesker, som har fjernet oss litt fra de der simple greiene med kropp og slike laverestående, uviktige ting.
Vi er først og fremst her på jorden i en menneskekropp for å leve som mennesker, som de dyrene vi også er.
Hva kan man så gjøre for å være mindre i hodet?
Det enkle svaret er å være tilstede her og nå i øyeblikket. Men det er lettere sagt enn gjort.
Derfor kan det være lurt å bruke noen teknikker.
Den raskeste måten å komme ut av hodet er å være i fysisk aktivitet. Helst ute i naturen.
Beveg på deg! All bevegelse er bra. Men det er ekstra vanskelig å klamre seg fast i hodet og bekymringer når man driver med noen fysisk aktivitet hva man presser seg, og gjerne får i gang blodpumpa og svetter.
Den nest mest effektive måten å klare å ikke være for mye i hodet, er å sette av tid på bestemte tidspunkter hvor man kan planlegge, og ta tak i problemer, utfordringer eller praktiske problemer som kan skape bekymringer.
Og om du ikke finner en løsning der og da, så utsetter du å tenke på de til neste gang du setter av tid til å tenke på det. Bruk gjerne kalenderen, og sett av tid.
Når du ikke driver med akkurat denne problemløsingen, så er det din jobb å IKKE tenke på det, og ha tillit til at alt løser seg.
Begynner du å tenke på gjøremål eller problemer eller planlegging utenfor den oppsatte tiden, så VET du at dette kun kommer fra bekymring, og dermed dårlig energi – og da er det din jobb å ikke gi etter for det.
Meditasjon er også en fin måte å komme ut av hodet og balansere hele energien.
Men når man er skikkelig innsauset i hodet så kan det være vanskelig å sette seg ned og finne roen til å meditere.
Hva gjør man så når man er veldig inne i hodet, gjerne etter en lang dag inne i tenkning og problemer, og det er vanskelig å komme ut av det?
Etter min erfaring er det bare to ting som virkelig fungerer når man er helt inne i hodetåka, og begge handler om å ta mer bolig i kroppen:
- Aktiv fysisk bevegelse. Løp ut en tur, og få i gang kroppen! Om du ikke driver med løping, så gå deg en tur, men gå fort (eller dans e.l.), slik at du presser deg, så mye at du ikke har tid til å drive å planlegge eller bekymre deg oppe i hodet. Ikke gå en tur mens du skravler med en venn, snakker i telefonen eller hører på radio eller musikk – vær i kroppen. Og beveger du deg fort nok, så er det alt du klarer å konsentrere deg om!
- Legg deg ned på gulvet. Seng kan gå til nød, men gulv er best. Dette er den aller raskeste måten å jorde seg på. De gangene jeg selv har vært så innsauset i hodet at ingenting annet nytter, så har rådet mitt fra Mesterne vært å legge meg rett ned og bare ta kontakt med kroppen og ikke tenke på noe. La gjerne familiens kjæledyr legge seg ved siden av deg, eller et familiemedlem. Det hjelper raskt på en ubalansert kropp, når man kjenner et annet vesens hjerteslag 🙂 Har du en hage eller mulighet til å legge deg på en plen eller ute i naturen (når årstiden tillater det), så er det en superboost av jording på en, to tre!
En trang man ikke må gi etter for
Når man først har denne ubalansen med å være mye i hodet som vane og blokkering over tid så er det viktig å aktivt motvirke det, ved å ikke gi etter for trangen til å være i hodet og løse problemer der.
Hodet og tankene er så tett knyttet til ego, og egoet vil hele tiden ha problemer som skal løses, og det elsker å finne på nye problemer. Tankene våre går på tomgang om vi bare befinner oss i hjernen, og vi vil ikke finne nye svar eller løsninger.
For å finne nye svar, inspirasjon eller geniale løsninger så må vi som sagt være i kontakt med hele bevisstheten, og det gjør vi lettest ved å være i kroppen, først og fremst.
Trangen til å gruble på ting i hodet kan være som trangen til sjokolade, men bare vil ha det, og tror der og da at man vil få det bedre av å spise det – men det er ikke noe bra i lengden som vi vet, men negativt for kroppen. Og akkurat som med å spise godteri så er det slik at om vi gir etter for trangen, så vokser behovet, og man får behov for mer etterpå, og dagen derpå.
Trangen til å planlegge og få utført gjøremål kan være på samme måte, vi tror at om vi bare kan krysse av gjøremålene på lista så vi vi føle oss bedre.
Men det er bare en illusjon. Egoet vil som sagt alltid finne nye problemer å løse, og nye ting å bekymre seg over. For det vet ikke bedre, det er overlevelsesdelen av oss.
Men du vet bedre – eller du bør vite bedre, og ta ansvar for at ikke bare hodet er med i hverdagen og livet, men at livet leves gjennom hele kroppen.
Det kanskje vondeste resultatet av å være for mye i hodet, er at mange blir fylt av tvil og usikkerhet, og sliter med å ta gode valg. Det er jo ikke så rart, for når man ikke er helt i kroppen så fungerer jo ikke intuisjonen ordentlig, og den er jo vår veiviser i hva som er sannhet, og hva som er riktig for deg, og ikke.
Da er det lett at man søker mer informasjon ved å lese, søke på nettet, spørre andre eller ved å snakke mer om det.
Problemet da er at mer informasjon bare virker enda mer forvirrende, og bidrar til enda mer usikkerhet og tvil. Så lenge vi ikke er i kontakt med vår egen sannhet og intuisjon så kan alle verdens råd fra andre eller informasjon ikke gi oss noe mer klarhet.
Løsningen er å få kontakt med sin egen sannhet, ved å ta helt bolig i kroppen.
Stillhet som botemiddel
Mange trenger å trene på å være i stillhet uten input utenifra, men bare være – uten å være på Facebook, Twitter, på nett, og uten musikk, radio eller TV, eller å snakke med noen.
For den som har etablert en langvarig blokkering i å være for mye i hodet, så er det viktig å trene på å være helt i stillhet.
Noen av de som har etablert denne ubalansen over tid har fått i oppgave av meg å ha 1 eller 3 dager (eller mer…) helt i stillhet, uten å snakke med noen heller.
Da tvinges man til å være tilstede her og nå! Det kan kjennes fryktelig ubehagelig ut. Men da vet man at man har behov for dette…
Synes du tanken på å bare være i stillhet høres vanskelig ut? Kanskje er det på tide at du trener på å være bare deg i stillhet, uten TV, internett eller prat? 🙂
Ubehaget er en illusjon. Å flykte fra kroppen og livet ved å bare være i hodet virker deilig der og da, men i lengden er det som gjør aller mest vondt å ikke være i kroppen. Når vi er tilstede og dermed lytter til uroen og ubehaget, så vil det forløses.
