-I en tid hvor vi blir oversvømmet av ulike kostholdsråd og diettter, og den ene dietten og eksperten motsier den andre? Her har jeg 3 tips til hvordan du kan vite hva som er sunt – for deg.

1: Det følgende ble uttalt i en middag jeg var i:

«Det går jo ikke an å vite hva som er sunt, når selv ekspertene snur helt om på rådene de gir fra et øyeblikk til et annet. Ta kanel, for eksempel: i det ene øyeblikket fikk vi vite at det skulle være så sunt, og hjalp mot både det ene og det andre – og så plutselig snur de helt om, og sier at kanel kan være skadelig, og sier at folk ikke må spise det i for store doser!»

Dette utsagnet bygger på en misforståelse. Visste du at det finnes to helt ulike typer kanel?

Den ene varianten, som er den mest vanlige, heter Kassiakanel (Cinnamomum cassia). Den andre varianten, som regnes som ekte kanel, heter Ceylonkanel (Cinnamomum verum), og dyrkes kun på Sri Lanka (som tidligere het Ceylon). Kassiakanel er billigere og lettere å få tak i enn den ekte varianten. De fleste malte variantene som vi kjøper i dagligvarebutikken er kassiakanel, eller en blanding av disse to. Som Dagbladets Andreas Viestad skrev en gang: «Det sørgelige, men lovende faktum om kanel er at du kanskje aldri har smakt det»¹

Kanel virker stabiliserende på blodsukkeret, og er derfor gunstig for folk med diabetes, den stimulerer fordøyelsen og virker virus- og bakteriehemmende. Supert, hva? Det er bare ett problem: Den vanligste – men uekte – typen kanel inneholder kumarin, som er giftig for oss i for store doser, og kan skade leveren. Med andre ord: om du spiser den ekte varianten så kan du være trygg på at den kun har helsefremmende egenskaper, og ikke motsatt.

Ekte kanel har en søtere, litt mildere smak enn kassiavarianten. Den er også mer aromatisk, og er mer porøs. Kassiakanel har en litt skarpere smak, og hardere stenger som ikke smuldrer så lett, pluss at den er litt mørkere i fargen.

Jeg pleide å kjøpe ekte kanel fra en bortgjemt pakke liggende under disken hos en delikatessebutikk i Oslo (Gutta på Haugen), det føltes nesten som å kjøpe dop 😀 Men heldigvis har ekte ceylonkanel nå blitt vanligere å få kjøpt flere steder, etterhvert som vi forbrukere har blitt mer bevisste på dette. Mill and Mortar har for eksempel en ekte variant som blant annet fås kjøpt hos Rafens, på Røtter i Oslo, og på nett.

Noen ganger er det altså bare MER KUNNSKAP som skal til, for å kunne vite hva som er sunt og ikke.

Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av informasjon om mat og helse, men sjekk alltid hvem du får informasjon fra – hvem er han eller hun, og hva står vedkommende for? Hvilke interesser i den ene eller andre retningen har vedkommende av å gi rådene de kommer med? Vær bevisst, og vær våken.

Mens andre ganger er det ikke nødvendig å skrape så dypt i overflaten for å finne god informasjon. Laks har i mange år blitt haset opp som den ultimate sunne helsematen – en perfekt symfoni av proteiner (viktig!), Omega 3 (livsnødvendig!) og trendy, etter de siste tiårenes påvirkning fra asiatisk kosthold, som er kjempesunt (de lever jo fryktelig lenge der borte).

Men den sunne laksen som vi vokste opp med, og som myndighetene tidligere ga helseanbefalinger om å spise, er nå blitt en sjelden luksusråvare som de færreste spiser, når de spiser laks. Dagens oppdrettslaks er ikke bare blottet for Omega 3 , der den «er  i ferd med å bli en svømmende grønnsak» – den er faktisk også blitt helseskadelig, og full av giftstoffer (Linker: Aftenposten, BT, Hegnar, VG og Kulturverk).

Her trenger man altså ikke grave særlig dypt for å finne informasjon. Man trenger bare å skaffe seg noe informasjon, for her er ekspertene enige. Som Al Gore sa det  i filmen «An Inconvenient Truth»: «Sannheten er at det ikke er uenighet på dette området – det finnes en bred konsensus blant forskerne, de som har ekspertkunnskap om dette, om at klimaforandringene er menneskeskapte. Det er politikere og media som har skapt et bilde av at av det finnes en usikkerhet og uenighet om dette».

Så hold altså ikke fast på fordommer og «fakta» basert på tro, men skaff deg informasjon, på en bevisst måte. Dette er første steget til en sunn livsvei, for deg.

Når du skaffer deg kunnskap, ut i fra en indre nysgherrighet, så hever det også vårt kollektive bevissthetsnivå. Mens tro og antakelser kan blokkere vår åndelige utvikling, sier Ainslie Macleod i sin bok², og slik mener jeg også at det er.

2: Men ekspertene er jo også uenige også om mange typer matvarer og kosttilskudd som vi har mye kunnskap om – hva skal vi da gå etter? VI ER ALLE FORSKJELLIGE, med våre unike variasjoner i hva vi tåler, liker og har nytte av å spise. Ta det med i beregningen når du finner ut hva som er bra å spise for deg. Det som kan virke helsefremmende på en person, kan faktisk være skadelig for en annen. Lakris, eller lakrisrot, er et godt eksempel på det. Har du lagt merke til at det virker som mange har et enten hat- eller elsk-forhold til lakris?

Det er ikke så rart. Lakrisrot er veldig virkningsfull, og kan bidra til å heve kroppstemperaturen, øke forbrenningen, og virker betennelseshemmende, krampeløsende og hostedempende. I tillegg har den en naturlig søtsmak, som ikke påvirker blodsukkeret. Fantastisk! Lakrisrot er sunt, altså? Men for omtrent halvparten av befolkningen kan lakrisrot være skadelig. 

Det er nettopp fordi den bidrar til å øke temperaturen og forbrenningen i kroppen. For mennesker med høy forbrenning, og tendenser til høyt blodtrykk, kan den faktisk være farlig. Vi er alle ulike. For de av oss som er det de i østlig medisin kaller blant annet vind-typer, som fryser lett, og har lavere kroppstemperatur enn det vanlige, er lakrisrot gunstig. Min holistiske lege brukte til og med lakrisrot for å behandle binyrene mine som var svekket (som er veldig vanlig hos kvikksølvpasienter), og etter tre måneder var de helt bra igjen, så vi slapp å bruke noen sterkere medisiner. Mens en jeg kjenner fikk et alvorlig illebefinnende fordi hun fikk i seg lakrisrot i en urteblanding, hun hadde nemlig høyt blodtrykk.

Lakrisrot er en ingrediens i svært mange av de nye populære urteteene, som Pukka og Yogi-teene. Det synes jeg er litt dumt, ettersom den har en så enten-eller effekt på ulike mennesker. Les ingredienslisten, og vær bevisst på hva du får i deg.

Det er her et helhetlig perspektiv på helse virkelig skiller seg fra den etablerte måten å behandle helse og gi råd på: Ved å gi råd til folk basert på at vi alle er like, kan informasjonen bli unyansert – og til tider direkte feil. Mydighetenes kampanje for å senke saltforbruket i befolkningen den siste tiden er et eksempel på det, og noe jeg kommer til å skrive mer om her i nærmeste fremtid.

3: MESTERNES RÅD. Dette tipset trumfer egentlig de andre to. Da jeg drev med den siste delen av min vei til å bli frisk, å rense kroppens fordøyelses- og tarmsystem og kosthold etter endt kvikksølvavgifting, hadde jeg en gang behov for hjelp fordi jeg spiste så rent, men tydeligvis hadde reagert på noe jeg hadde spist, uten å forstå hva. Da jeg spurte mesterene om råd sa de dette:

«Husk at tid egentlig er en illusjon. Dette gjelder også når du skal velge hva som er bra for deg å spise. Velg derfor den maten som er bra for deg både før maten (at du kan glede deg til å spise den, lukten av den, og synet) – og mens du spiser (husk at det aldri er for sent å legge ned gaffelen, det er aldri for sent å snu) – og etter maten – både rett etterpå, et par timer etterpå, dagen etterpå, og to dager etterpå. Velg den maten som er best for deg på alle disse planene»

Jeg visste med en gang hva som var feil med min måte å velge mat på. Jeg pleide å fokusere mest på den maten som var fristende før måltidet, og ignorerte ofte hvordan den virket på meg underveis, eller etterpå. Jeg ble ærligere med meg selv om hva slags mat som faktisk fungerte i praksis og ga meg mer energi, istedenfor å velge den eller den maten som jeg i hodet hadde lært at skulle være bra.

Denne metoden tar oss ut fra hodet, som de to første rådene handler om, og ned i kroppen. Ved å kjenne etter i hele kroppen din hva som gir deg energi og overskudd, blir egentlig all verdens kostholdsråd og tips fra dietter og eksperter overflødige.

Husk at vi er alle forskjellige. Det som fungerer bra i for eksempel en lavkarbodiett for en person, fungerer kanskje ikke like bra for deg. Kanskje må du gjøre noen justeringer.

Eller kanskje du er en av dem som synes det er for mye hysteri og mas rundt mat og kosthold i vår tid, og mener at ekte gammeldags husmannskost er det mest fornuftige?

Det er ikke sikkert kroppen din er enig i at den maten som en gang fungerte bra for våre foreldre, beste- eller oldeforeldre, er så bra for deg, i dag.

Å holde fast på en romantisk ide fra den gang alt var enklere, tjener ikke nødvendigvis deg og din helse. Mye har skjedd med både landbruk, produksjonsmetoder og samfunnet som helhet siden dengang. Kroppen din gir deg ufiltrerte og ærlige svar, som alltid trumfer det vi måtte ha av ideer og oppfatninger i hodet.

Lytt til kroppen.

Å lytte til kroppen krever at vi er nøytrale i forhold til de svarene vi kan få. På samme måte som vår intuisjon blir bedre og tydeligere, jo mindre forutbestemte oppfatninger vi har av utfallet, så kan det også være nyttig å stille deg nøytral når det gjelder å lytte til kroppen – på to måter:

1) Lytt nøytralt, uansett om den informasjonen du får fra kroppen passer med de oppfatningene du har fra før. Først etterpå kan du bedømme, men lytt nøtralt først. Da får du klarest informasjon.

– Med «lytte» mener jeg her å legge merke til alle signaler fra kroppen: både å kjenne etter i kroppen – magen, energien du får, legge merke til avføring, eventuelle reaksjoner, om det er i huden eller noe annet. Og jeg mener også å lytte til de mer diffuse følelsene som du kan kjenne, fra energikroppen din. Alt er informasjon til deg, som du kan bruke.

2) Nøytralt bør det også være i kroppen din, om du ønsker å vite om du tåler en matvare eller ikke: gi kroppen en pause fra det du vil teste reaksjonen din på. Om du for eksempel lurer på om du tåler melk, så bør du holde deg helt unna melk noen dager før du prøver å spise det igjen for å teste din reaksjon. Mange forteller at de «spiser kun en spiseskje yoghurt om morgenen» og så videre, og tenker at når det er så lite, så kan det ikke kan ha noe å si. For kroppen betyr selv den minste mengde noe, om det er noe den reagerer på.

Holde deg derfor helt unna en stund, så kroppen og du får mulighet til å kjenne forskjellen på hvordan det føles helt uten denne matvaren, og hvordan det føles med. Først da kan du legge merke til om det er noen forskjell, helt ærlig og nøytralt.

__________________________________________________________________________

¹ «Smak av krydder. Oppskrifter og historier fra det indiske hav», av Andreas Viestad, 2007. J.W. Cappelens Forlag a.s.

² Fra boken «The Transformation. Healing your past lives to realize your souls potential», Ainslie Macleod, 2010. Sounds True.

Julesalat Les mer Synkronitet: Alles vilje er den samme Les mer Det beste jeg vet Les mer Detox-hjelp fra en annen planet Les mer Standardsalat Les mer Å være sensitiv er det nye kule Les mer Tacocado! Les mer A change is gonna come Les mer Manifestering for de late Les mer Snacks à la Provence Les mer Hode-epidemien Les mer Verdt å revurdere: Mineralolje (Petrolatum) Les mer Squashpasta med tomatsaus Les mer Festsalat Les mer Chia med jordbær Les mer