Hvordan kan vi vite hva som er sunt?

-I en tid hvor vi blir oversvøm­met av ulike kosthold­sråd og diett­ter, og den ene diet­ten og eksperten mot­si­er den andre? Her har jeg 3 tips til hvor­dan du kan vite hva som er sunt — for deg.

1: Det føl­gende ble uttalt i en mid­dag jeg var i:

Det går jo ikke an å vite hva som er sunt, når selv ekspertene snur helt om på rådene de gir fra et øye­b­likk til et annet. Ta kanel, for eksem­pel: i det ene øye­b­likket fikk vi vite at det skulle være så sunt, og hjalp mot både det ene og det andre — og så plut­selig snur de helt om, og sier at kanel kan være skadelig, og sier at folk ikke må spise det i for store dos­er!”

Dette utsag­net byg­ger på en mis­forståelse. Vis­ste du at det finnes to helt ulike typer kanel?

Den ene vari­anten, som er den mest van­lige, het­er Kassiakanel (Cin­namo­mum cas­sia). Den andre vari­anten, som reg­nes som ekte kanel, het­er Cey­lonkanel (Cin­namo­mum verum), og dyrkes kun på Sri Lan­ka (som tidligere het Cey­lon). Kas­si­akanel er bil­ligere og let­tere å få tak i enn den ekte vari­anten. De fleste malte vari­antene som vi kjøper i daglig­vare­bu­tikken er kas­si­akanel, eller en bland­ing av disse to. Som Dag­bladets Andreas Vies­tad skrev en gang: “Det sørgelige, men lovende fak­tum om kanel er at du kan­skje aldri har smakt det“¹

XUe4Tg1415371699

Kanel virk­er sta­bilis­erende på blod­sukkeret, og er der­for gun­stig for folk med dia­betes, den stim­ulerer fordøyelsen og virk­er virus- og bak­teriehem­mende. Supert, hva? Det er bare ett prob­lem: Den van­lig­ste — men uek­te — typen kanel innehold­er kumarin, som er giftig for oss i for store dos­er, og kan skade lev­eren. Med andre ord: om du spis­er den ekte vari­anten så kan du være trygg på at den kun har helse­frem­mende egen­skaper, og ikke mot­satt.

Ekte kanel har en søtere, litt mildere smak enn kas­si­avari­anten. Den er også mer aro­ma­tisk, og er mer porøs. Kas­si­akanel har en litt skarpere smak, og hard­ere stenger som ikke smul­dr­er så lett, pluss at den er litt mørkere i far­gen.

Jeg plei­de å kjøpe ekte kanel fra en bort­g­jemt pakke liggende under disken hos en delikatesse­bu­tikk i Oslo (Gut­ta på Hau­gen), det føltes nesten som å kjøpe dop 😀 Men heldigvis har ekte cey­lonkanel nå blitt van­ligere å få kjøpt flere sted­er, etter­hvert som vi for­brukere har blitt mer bevis­ste på dette. Mill and Mor­tar har for eksem­pel en ekte vari­ant som blant annet fås kjøpt hos Rafens, på Røt­ter i Oslo, og på nett.

Noen ganger er det alt­så bare MER KUNNSKAP som skal til, for å kunne vite hva som er sunt og ikke.

Det kan være vanske­lig å ori­en­tere seg i jun­ge­len av infor­masjon om mat og helse, men sjekk alltid hvem du får infor­masjon fra — hvem er han eller hun, og hva står ved­k­om­mende for? Hvilke inter­ess­er i den ene eller andre ret­nin­gen har ved­k­om­mende av å gi rådene de kom­mer med? Vær bevisst, og vær våken.

Mens andre ganger er det ikke nød­vendig å skrape så dypt i over­flat­en for å finne god infor­masjon. Laks har i mange år blitt haset opp som den ulti­mate sunne helse­mat­en — en per­fekt sym­foni av pro­tein­er (vik­tig!), Omega 3 (livs­nød­vendig!) og trendy, etter de siste tiårenes påvirkn­ing fra asi­atisk kosthold, som er kjem­pe­sunt (de lever jo fryk­telig lenge der borte).

Men den sunne lak­sen som vi vok­ste opp med, og som myn­dighetene tidligere ga helsean­be­falinger om å spise, er nå blitt en sjelden luk­sus­rå­vare som de fær­reste spis­er, når de spis­er laks. Dagens opp­drettslaks er ikke bare blot­tet for Omega 3 , der den “er  i ferd med å bli en svøm­mende grønnsak” — den er fak­tisk også blitt helseskadelig, og full av gift­stof­fer (Link­er: Aften­posten, BT, Heg­nar, VG og Kul­turverk).

Her trenger man alt­så ikke grave særlig dypt for å finne infor­masjon. Man trenger bare å skaffe seg noe infor­masjon, for her er ekspertene enige. Som Al Gore sa det  i fil­men “An Incon­ve­nient Truth”: “Sannheten er at det ikke er uenighet på dette området — det finnes en bred kon­sen­sus blant forskerne, de som har ekspertkunnskap om dette, om at kli­maforan­drin­gene er men­neskeskapte. Det er poli­tikere og media som har skapt et bilde av at av det finnes en usikker­het og uenighet om dette”.

Så hold alt­så ikke fast på for­dom­mer og “fak­ta” basert på tro, men skaff deg infor­masjon, på en bevisst måte. Dette er første steget til en sunn livsvei, for deg.

Når du skaf­fer deg kunnskap, ut i fra en indre nys­gher­righet, så hev­er det også vårt kollek­tive bevis­s­thet­snivå. Mens tro og antakelser kan blokkere vår åndelige utvikling, sier Ainslie Macleod i sin bok², og slik men­er jeg også at det er.

2: Men ekspertene er jo også uenige også om mange typer mat­var­er og kost­til­skudd som vi har mye kunnskap om — hva skal vi da gå etter? VI ER ALLE FORSKJELLIGEmed våre unike vari­asjon­er i hva vi tåler, lik­er og har nytte av å spise. Ta det med i bereg­nin­gen når du finner ut hva som er bra å spise for deg. Det som kan virke helse­frem­mende på en per­son, kan fak­tisk være skadelig for en annen. Lakris, eller lakris­rot, er et godt eksem­pel på det. Har du lagt merke til at det virk­er som mange har et enten hat- eller elsk-forhold til lakris?

Det er ikke så rart. Lakris­rot er veldig virkn­ings­full, og kan bidra til å heve kropp­stem­per­a­turen, øke for­bren­nin­gen, og virk­er beten­nelse­shem­mende, kram­peløsende og host­edem­pende. I til­legg har den en naturlig søts­mak, som ikke påvirk­er blod­sukkeret. Fan­tastisk! Lakris­rot er sunt, alt­så? Men for omtrent halv­parten av befolknin­gen kan lakris­rot være skadelig. 

Det er net­topp for­di den bidrar til å øke tem­per­a­turen og for­bren­nin­gen i krop­pen. For men­nesker med høy for­bren­ning, og ten­denser til høyt blodtrykk, kan den fak­tisk være farlig. Vi er alle ulike. For de av oss som er det de i østlig medisin kaller blant annet vind-typer, som fryser lett, og har lavere kropp­stem­per­atur enn det van­lige, er lakris­rot gun­stig. Min holis­tiske lege bruk­te til og med lakris­rot for å behan­dle binyrene mine som var svekket (som er veldig van­lig hos kvikksølv­pasien­ter), og etter tre måned­er var de helt bra igjen, så vi slapp å bruke noen sterkere medisin­er. Mens en jeg kjen­ner fikk et alvorlig ille­befinnende for­di hun fikk i seg lakris­rot i en urte­b­land­ing, hun hadde nem­lig høyt blodtrykk.

Lakris­rot er en ingre­di­ens i svært mange av de nye pop­ulære urte­teene, som Puk­ka og Yogi-teene. Det synes jeg er litt dumt, etter­som den har en så enten-eller effekt på ulike men­nesker. Les ingre­di­enslis­ten, og vær bevisst på hva du får i deg.

Det er her et hel­hetlig per­spek­tiv på helse virke­lig skiller seg fra den etablerte måten å behan­dle helse og gi råd på: Ved å gi råd til folk basert på at vi alle er like, kan infor­masjo­nen bli unyansert — og til tider direk­te feil. Mydighetenes kam­pan­je for å senke salt­for­bruket i befolknin­gen den siste tiden er et eksem­pel på det, og noe jeg kom­mer til å skrive mer om her i nærmeste fremtid.

3: MESTERNES RÅDDette tipset trum­fer egentlig de andre to. Da jeg drev med den siste delen av min vei til å bli frisk, å rense krop­pens fordøyelses- og tarm­sys­tem og kosthold etter endt kvikksøl­vavgift­ing, hadde jeg en gang behov for hjelp for­di jeg spiste så rent, men tydeligvis hadde rea­gert på noe jeg hadde spist, uten å forstå hva. Da jeg spurte mesterene om råd sa de dette:

Husk at tid egentlig er en illusjon. Dette gjelder også når du skal velge hva som er bra for deg å spise. Velg der­for den mat­en som er bra for deg både før mat­en (at du kan glede deg til å spise den, luk­ten av den, og synet) — og mens du spis­er (husk at det aldri er for sent å legge ned gaffe­len, det er aldri for sent å snu) — og etter mat­en — både rett etter­på, et par timer etter­på, dagen etter­på, og to dager etter­på. Velg den mat­en som er best for deg på alle disse planene”

Jeg vis­ste med en gang hva som var feil med min måte å velge mat på. Jeg plei­de å fokusere mest på den mat­en som var fris­tende før måltidet, og ignor­erte ofte hvor­dan den vir­ket på meg under­veis, eller etter­på. Jeg ble ærligere med meg selv om hva slags mat som fak­tisk fungerte i prak­sis og ga meg mer ener­gi, ist­e­den­for å velge den eller den mat­en som jeg i hodet hadde lært at skulle være bra.

Denne meto­den tar oss ut fra hodet, som de to første rådene han­dler om, og ned i krop­pen. Ved å kjenne etter i hele krop­pen din hva som gir deg ener­gi og over­skudd, blir egentlig all ver­dens kosthold­sråd og tips fra diet­ter og ekspert­er over­flødi­ge.

Husk at vi er alle forskjel­lige. Det som fun­ger­er bra i for eksem­pel en lavkar­bod­i­ett for en per­son, fun­ger­er kan­skje ikke like bra for deg. Kan­skje må du gjøre noen jus­teringer.

Eller kan­skje du er en av dem som synes det er for mye hys­teri og mas rundt mat og kosthold i vår tid, og men­er at ekte gam­meldags hus­man­nskost er det mest for­nuftige?

Det er ikke sikkert krop­pen din er enig i at den mat­en som en gang fungerte bra for våre forel­dre, beste- eller old­e­forel­dre, er så bra for deg, i dag.

Å holde fast på en roman­tisk ide fra den gang alt var enklere, tjen­er ikke nød­vendigvis deg og din helse. Mye har skjedd med både land­bruk, pro­duk­sjon­s­me­toder og sam­fun­net som hel­het siden den­gang. Krop­pen din gir deg ufil­tr­erte og ærlige svar, som alltid trum­fer det vi måtte ha av ideer og opp­fat­ninger i hodet.

Lytt til krop­pen.

Å lytte til krop­pen krev­er at vi er nøy­trale i forhold til de svarene vi kan få. På samme måte som vår intu­isjon blir bedre og tydeligere, jo min­dre forutbestemte opp­fat­ninger vi har av utfal­l­et, så kan det også være nyt­tig å stille deg nøy­tral når det gjelder å lytte til krop­pen — på to måter:

1) Lytt nøy­tralt, uansett om den infor­masjo­nen du får fra krop­pen pass­er med de opp­fat­nin­gene du har fra før. Først etter­på kan du bedømme, men lytt nøtralt først. Da får du klarest infor­masjon.

- Med “lytte” men­er jeg her å legge merke til alle sig­naler fra krop­pen: både å kjenne etter i krop­pen — magen, energien du får, legge merke til avføring, eventuelle reak­sjon­er, om det er i huden eller noe annet. Og jeg men­er også å lytte til de mer dif­fuse følelsene som du kan kjenne, fra energikrop­pen din. Alt er infor­masjon til deg, som du kan bruke.

2) Nøy­tralt bør det også være i krop­pen din, om du ønsker å vite om du tåler en mat­vare eller ikke: gi krop­pen en pause fra det du vil teste reak­sjo­nen din på. Om du for eksem­pel lur­er på om du tåler melk, så bør du holde deg helt unna melk noen dager før du prøver å spise det igjen for å teste din reak­sjon. Mange forteller at de “spis­er kun en spis­eskje yoghurt om mor­ge­nen” og så videre, og tenker at når det er så lite, så kan det ikke kan ha noe å si. For krop­pen betyr selv den min­ste mengde noe, om det er noe den rea­ger­er på.

Holde deg der­for helt unna en stund, så krop­pen og du får mulighet til å kjenne forskjellen på hvor­dan det føles helt uten denne mat­varen, og hvor­dan det føles med. Først da kan du legge merke til om det er noen forskjell, helt ærlig og nøy­tralt.

__________________________________________________________________________

¹ “Smak av kry­d­der. Opp­skrifter og his­to­ri­er fra det indiske hav”, av Andreas Vies­tad, 2007. J.W. Cap­pe­lens For­lag a.s.

² Fra boken “The Trans­for­ma­tion. Heal­ing your past lives to real­ize your souls poten­tial”, Ainslie Macleod, 2010. Sounds True.

Jom­fru­en Les mer IMG_4831″ width=“2073” height=“1721” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Det beste jeg vet Les mer Ener­giop­p­da­ter­ing! Eklipse, fullmåne ++ Les mer Detox-hjelp fra en annen plan­et Les mer IMG_4636 3″ width=“2560” height=“1920” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Stan­dard­salat Les mer Via con me Les mer Å være sen­si­tiv er det nye kule Les mer IMG_3921 2″ width=“760” height=“586” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Taco­ca­do! Les mer A change is gonna come Les mer Man­i­fes­ter­ing for de late Les mer IMG_2602 2″ width=“2560” height=“2056” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Snacks à la Provence Les mer Hode-epi­demien Les mer IMG_9208 (1)” width=“2560” height=“1866” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Squash­pas­ta med tomat­saus Les mer IMG_9082 (1)” width=“2560” height=“2066” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Fest­salat Les mer IMG_8510″ width=“2560” height=“2153” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Chia med jord­bær Les mer


2 thoughts on “Hvordan kan vi vite hva som er sunt?”

  • Hei

    Tusen takk for denne opprik­tige infor­masjo­nen!

    Jeg ønsker deg en flott fremtid!

    Beste hilsen
    Erik Wilton

    • Bare hyggelig, det er moro for meg å høre at infor­masjo­nen jeg del­er har en nytte i den andre enden 🙂
      Takk for gode ord, det samme ønsker jeg deg også!
      Leila

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *