Jakten på (turkise) paradis

Jam­men ble det en lang som­mer­ferie på denne bloggen! Et helt som­mer­halvår, fak­tisk. I virke­ligheten har det heller vært ganske hek­tisk i disse måne­dene, der­av fraværet på bloggen.

Men det gled­er meg å si at denne bloggen herved er vekket fra opp dvalen! *fan­fare*

Noe av det jeg bruk­te min som­mer­ferie på var å lete etter vakre stren­der og buk­ter.

Jeg elsker vann, og jeg synes at bad­ing er en av livets mest geniale oppfinnelser. Aller mest fris­tende er det å bade i vann som er så krys­tal­lk­lart at man kan se både sand­bun­nen og sine egne tær, og kan­skje en fisk eller to som måtte svømme for­bi.

Og aller helst skal det van­net være turk­ist.

Ikke et vondt ord om azur­blått hav. Men de aller vakreste ste­dene jeg noen gang har sett og badet er der hvor havet går mot smaragdgrønt, eller mot turk­ist.

Men så var det å finne det rette stedet å reise til da. Med de siste som­rene her til lands er det ikke bare selve som­mer­fe­rien som står på spill når man plan­leg­ger ferien, men også kan­skje det som blir årets eneste bademu­lighet! Så vi spurte Mesterne om hjelp. Ja, det hen­der at vi spør de om også slike (uvik­tige) ting.

For selv noe så triv­ielt som å bestille en feriereise kan frem­bringe frykt i oss men­nesker. Og alt som vi har av frykt inne i oss kan gi en mulighet til vekst. Fryk­tene våre er det jo menin­gen at vi skal løse opp i på vår reise som men­nesker.

I mitt til­felle han­dler det om det jeg selv lik­er å kalle “en sterk sans for hygiene” (les: en stor frykt for ekle bad og toalet­ter som ikke hold­er tipp-topp norsk stan­dard), som kan gjøre ferieplan­leg­ging til et stort I‑landsproblem. Det gjør at jeg vil feriere som en mil­liardær, som Vanes­sa Rud­jord sa det så fint. For om man bare reis­er til dyre nok hoteller, så er man vel sikret god kom­fort og en bra stan­dard, eller hva?

Nei”, sa Mesterne, da vi spurte de før som­mer­fe­rien vi reiste på i fjor. “Noen ganger kan det å bo på dyre sted­er eller hoteller med mange stjern­er i prak­sis være en 1‑stjernesopplevelse. Det finnes mye rart på luk­sushoteller også. Det kan være at de har lagt til noen ekstra ting som gjør at de kan opp­nå flere stjern­er, mens det som egentlig er vik­tigst ikke er så bra. Og mot­satt kan en 1‑stjernesreise i prak­sis være en luk­sus­ferie”

Det vik­tige er energien du har når du ser på reisemu­ligheter og bestiller ferien din. Gjør det med så lett ener­gi som mulig. Ikke gru­ble eller tenk for mye på det, gjør det med lett ener­gi.”

Det er også vik­tig å kun se på hoteller som er innen­for det bud­sjet­tet man har real­is­tisk sett. Å drømme om noe bedre eller annet enn det man har rell mulighet til økonomisk er egoet som prøver å skape lengsel, og dermed indre kon­flikt.”

I fjor endte vi opp med å dra til en gresk øy med enkle forhold og et hotell som kun hadde en stjerne eller to. I prak­sis fikk vi en ferie på et sted hvor abso­lutt all mat­en var dyr­ket og pro­dusert på øya, og helt fri for alt det neg­a­tive med indus­tri­land­bruk — og dermed veldig sunn. Og et lite idyl­lisk sted med flott natur og hvor alle var på hils med hveran­dre. Ganske luk­sus.

Når vi skulle plan­legge ferien i år så ville jeg gjøre noe annet enn å oppleve azur­blå greske øyer. Jeg ville reise til det første stedet som jeg noen­gang oppdaget vakre turkise par­adis­buk­ter. For å dra til et sted man tidligere har opplevd par­adis, det må da vel være en garan­ti for å få en bra ferie — eller hva?

.….…..
img_0206

Men på det stedet var det få eller ingen hotell­rom ledi­ge, og de som var ledi­ge var kun i superdyr mil­lionærk­lassen, så vi måtte legge fra oss det reisemålet. Da vi spurte om hjelp sa Mesterne dette:

Par­adis er ikke noe man kan plan­legge eller være garan­tert å finne på forhånd, ved å for eksem­pel å se på bilder av par­adis­ak­tige sted­er, stren­der eller hoteller på net­tet. Par­adis er noe som bare dukker opp.”

Husk at energien du har når du sit­ter og tit­ter på nett og bestiller feri­eturen er det som betyr aller mest.” 

Men…hvis energien inne i oss er det eneste som betyr noe…er det da noe poeng å reise i det hele tatt? Da kan man vel bare sitte hjemme og finne par­adis inne i seg da — hvis det er alt som betyr noe? “Ja, og det er jo vi ganske gode på og dri­ver med hele tiden her på den andre siden. Men som men­nesker er det noe annet, dere er der for å erfare og for å ta valg og løse opp i fryk­ten. Det krev­er at man fak­tisk møter erfaringer for å kunne gjøre det.”

Alle sted­er har sin ener­gi. Det som skjer i møtet med din egen ener­gi og energien på stedet er det som skaper sum­men av din opplevelse. Det vik­tige er å bal­ansere din egen ener­gi inne i deg. For jo mer du er i bal­anse selv, jo mer tiltrekker du deg av den gode energien. Når du selv er i bal­anse inne i deg selv, så kjen­ner du i hjertet tiltrekn­ing til sted­er som er bra for deg. Og mot­satt  hvis du er stres­sa, frus­tr­ert, irritert, så tiltrekkes du av sted­er som har samme ener­gi som det.”

Generelt anbe­faler vi at dere gjør det så mye som mulig som men­nesker, opp­søk­er nye erfaringer og val­gsi­tu­asjon­er. Da får man mulighet til å vokse mer.”

Hva da med men­nesker i tidligere tider, eller i mer prim­i­tive sam­funn, som ikke har hatt mulighet til å reise særlig mye, men gjerne bor på samme sted hele livet? Hvor­dan får de erfaringer og val­gmu­ligheter?

Det kan være så mye., og det finnes ikke noe enkelt svar på det. Erfaringer og val­gsi­tu­asjon­er kan gjerne dukke opp etter som det trengs, når men­nesker trenger det — selv på samme sted. Det å reise mye kan også være en måte å prøve å unngå å ta valg på. På samme måte som det å unngå å reise kan være en måte å unngå valg på.”.

I år var det i Italia jeg fikk muligheten til å lete etter turkise par­adis. Jeg fikk mulighet til å se mange av de ste­dene jeg ikke rakk å se på reise til Italia før jeg ble syk for mange år siden, slik som blant annet Pom­peii, Capri og Amal­fikys­ten.

img_0057

Og jeg oppdaget at noen av de mest berømte ste­dene jeg besøk­te på turen ikke var der hvor jeg fant par­adis. Capri var for eksem­pel utrolig vakkert på bilder, og et sted jeg er utrolig glad for at jeg har sett, men det var litt som Dis­ney­land: Vakkert på bilder, men i prak­sis fullt av braut­ende og høy­lytte amerikanere, og ganske skit­tent vann mel­lom de vakre granittstenene og mil­liardæry­acht­ene.

img_0481

img_0790

Jeg fikk oppleve å ha lei­lighet rett på stran­den på Capri:

capri-mix

img_0414-2

Jeg fikk endelig sett Vil­la San Michele på Anacapri, hjem­met til for­fat­teren Axel Munthe. Og det var ganske spek­takulært!

capri-soyler

img_0881 img_0912

img_0892

Jeg har drømt om å se Pom­peii siden jeg gikk på videregående og his­to­rielær­eren vår for­t­alte om da han var på Inter­rail som ung og snek seg over gjerdet om kvelden inn til Poim­pei 🙂

img_1466

Jeg fikk sett den lille byen Posi­tano ved Amal­fikys­ten. For dere som har sett fil­men “Under the Tus­can sun”, så fikk jeg sett den gat­en hvor hov­ede­per­so­n­en tre­f­fer sin Mar­cel­lo, og hav­nen hvor hun kom i land med båt — den samme hvor vi kom i land.

img_1184

…og et rom med utsikt over den over­jordisk vakre Amal­fikys­ten:

img_1076

Jeg fikk trim langs klip­pene ved sjøen:

img_0046
img_0155

Jeg hilste på noen fremmede hun­der

img_9582

…og noen kjente:

img_9586
img_8718-2

img_1021

img_8707

img_1524

Jeg fikk sett små glimt inn i vakre ital­ienske vil­la­hager:

img_0586

Og sett hvor fine postkass­er kan være i Italia:

postkasser

Og jeg fikk se et glimt av kao­tiske, men fascinerende Napoli, som jeg har lest om i Ele­na Fer­rante-bøkene:

img_1494

…og ikke minst: badet til jeg fikk svøm­me­hud, i mange nydelige turkise par­adis!
img_0169-2
img_0145
img_0209

img_0519

img_1119
img_0509

Jom­fru­en Les mer Via con me Les mer Å være sen­si­tiv er det nye kule Les mer DSC8635″ width=“2560” height=“1709” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Hebbe 16 år! Hvor­dan kan man få en hund som lever lenge? Les mer Glit­teret på innsi­d­en Les mer A change is gonna come Les mer Man­i­fes­ter­ing for de late Les mer Nyttt år og angst­fremkallende blanke ark Les mer Fullmånemed­i­tasjon Les mer Ms. Fat Booty Les mer Franske vib­ber Les mer Hode-epi­demien Les mer God påske! Les mer Love on the brain Les mer


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *