Menneskeskjebner
Alle mennesker bærer på sin historie. Vi ser filmer og TV-serier om store menneskers liv, og leser romaner om storslagne skjebner. Men tenker du noengang når du passerer et menneske på gaten at den personen kan ha en dramatisk eller spennende livshistorie? Eller at personen ved siden av deg på bussen eller i køen på matbutikken kan bære på en fantastisk livshistorie?
I TV-programmet “Datoen” på NRK forteller de livshistorien til tre personer samtidig i hver episode. Tre personer som kun har det til felles at de er født på samme dato, og hvor en av disse er en kjent person. Blant de kjente personene er tidligere statsminister Jens Stoltenberg, og korrupsjonsjeger Eva Joly.
Gjennom å følge livshistorien til disse tre menneskene er det samtidig en reise i vår historie i Norge, og jeg syntes programmet var utrolig fascinerende. Noe av det som slo meg mest var at det ikke nødvendigvis var de berømte personene som hadde den mest spennende livshistorien, men at de såkalte “vanlige” menneskene hadde vel så dramatiske historier. Programmet ligger tilgjengelig ute på nett-TV noen år til, og anbefales!
Jeg elsker mennesker, og som en uforbederlig skravlehøne (“som kan komme i kontakt med hva som helst som kan krype eller gå”, som en venn sa det), så har jeg ofte kommet i snakk med mennesker av ulikt slag. Det fascinerer meg alltid å høre historiene til såkalte vanlige mennesker, bare man er villig til å lytte. Særlig de eldre.
Livet har lært meg at de aller fleste mennesker går og bærer på en livshistorie som er verdig en roman eller film. Så er det kanskje ikke så rart at jeg i dag jobber med å lytte til mennesker. Men selv om de menneskene jeg møter har tillit og forteller meg åpent fra sitt liv, så vet jeg at de har mange flere historier å fortelle som en terapitime eller flere ikke kan romme over. Ekstra spennende er det å få lov til å være med på reiser tilbake til tidligere liv også. Et menneske rommer så mange skjebner i seg, både i dette livet og flere andre. Bare ett av livene som kommer opp i en vanlig regresjon er gjerne stoff nok til en roman i seg selv. Jeg synes jeg er heldig som får være med og få bare et glimt inn i historiene til mennesker.
Har du noengang drømt om å få være flue på veggen under en psykologtime? Nå kan du det – på en måte. I boken “Fortellinger fra livet” (org. tittel “The examined life”) forteller psykoanalytikeren Steven Grosz i hvert kapittel historiene til en av sine pasienter gjennom mange tiårs praksis som terapeut. Boken er veldig godt skrevet, og byr på dyptpløyende innsikter. Gjennom å fortelle historiene til sine pasienter gir han masse universell lærdom til oss lesere også.
Noe av det mest fascinerende med å få et dypere innblikk i livet til mennesker er at alle blir så forståelige når man hører mer om deres historie i dybden. Valgene de tar og har tatt, og livet i dag blir liksom så logisk når man får innblikk i historien som ledet frem til i dag. Det slår meg virkelig at alle mennesker, uten unntak, er så vakre når man får se i dybden.
Livet har også lært meg at vi alle gjerne går og bærer på historier som vi kanskje ikke forteller våre nærmeste. Vet du egentlig nok om livshistorien til din mor, eller din bestemor eller farfar? Historier som kanskje aldri har blitt fortalt kan handle om skam, og om et ønske om å beskytte sine kjære fra vonde eller dramatiske hendelser for å skåne de, eller om å skåne seg selv fra å gjenoppleve det.
Samtidig vet jeg at mange går og bærer på historier for seg selv fordi de tror de er så alene om det, og bærer på skam. Men det er som sagt alltid logisk, alltid forståelig, når man får innsikt i bakgrunnen. Spør dine nærmeste, om du er villig til å lytte – og særlig de eldre, mens de enda er her.
Alle er vi mennesker som prøver oss frem på livets vei. Noen ganger snubler vi litt, og noen ganger får vi det til, og noen ganger må vi reise oss igjen og leve videre etter dramtiske opplevelser. Vi gjør alle vårt beste, fra det stedet vi er. Alle er så vakre, når man ser i dybden.
