Mesterne: om yrke og utdannelse i framtiden

Mesterne ga meg mange innsik­ter gjen­nom årene.

De hjalp meg med å bli frisk, ved å lære meg om syk­dom, helse og ener­gi, og hvor­dan vi men­nesker fun­ger­er, men de ga meg etter­hvert også råd om yrke og veivalg. En gang rådet de meg til å ha et virke som innebar å være ute blant men­nesker, i dette livet. Å sitte inne og skrive hadde jeg gjort før, sa de, og viste et bilde av en dame som var for­fat­ter og satt innendørs og skrev, i en ganske intro­vert tilværelse. Dette sa de var et bilde av meg fra et tidligere liv.

De spe­si­fis­erte ikke hva dette vir­ket konkret kunne innebære, det var mitt valg. De rådet meg bare til å bruke de egen­skapene og den kunnskapen jeg hadde. I sam­ta­l­ene vi hadde gjorde de meg mer klar over aspek­ter og evn­er hos meg selv som jeg kan­skje hadde glemt.
Men en dag når jeg var kom­met nærmere det å bli helt frisk, ble de mer konkrete:

På skil­tet på døren til ditt kon­tor kan det stå livsveiled­er”, sa de.

Men da burde jeg vel ha fort­satt med psykolo­gien da”, påpek­te jeg. Psykolo­gi var noe jeg bare hadde val­gt som et siste grun­nfag å fylle opp cand mag-graden min med, kun for­di jeg syntes det var gøy, men aldri med noen inten­sjon om å stud­ere det videre.

Nei, det er bare bra slik”, fort­sat­te de. “På denne måten står du friere”.

Jav­el. Jeg kjente en mas­siv mot­stand i meg. Å starte en virk­somhet i noe man ikke hadde papir­er på, stred i mot alt jeg var lært opp til. At utdan­nelse var vik­tig, og at det var vik­tig å være ordentlig kval­i­fis­ert i det man drev med.

Så fort­sat­te de — som om de hadde lest tankene mine (kanalis­eringer er ofte sånn, det skjer mer energimes­sig enn bare det som blir sagt med ord):

I framti­den vil ikke utdan­nelse og det man har papir­er på bli så vik­tig, men mere de per­son­lige egen­skaper og evn­er den enkelte har.
Dette gjelder også i våre egne valg av hvem vi vel­ger å gå til av behan­dlere og andre; når alle men­nesker utvikler sin intu­isjon i større grad, vil vi velge hvem vi går til ut i fra hvem som er best egnet til å hjelpe oss, ikke ut i fra hvilke papir­er og diplom­er ved­k­om­mende har”.

For meg innebar det en helt ny måte å tenke på.


Og ved å dele dette her nå han­dler det fra min side ikke om å pro­motere et min­dre på fokus på utdan­nelse, eller det å søke lær­dom.
Jeg har selv brukt store del­er av mitt vok­sne liv på uni­ver­siteter og det å skaffe meg kunnskap, og han som mestrene snakket gjen­nom har en dok­tor­grad i sitt felt, og dermed den høyeste utdan­nelsen som man kan ha (og mestrene har også ved utal­lige anled­ninger påpekt at jeg mitt virke som livsveiled­er alltid skal opp­datere meg og søke ny kunnskap, for sannheten er hele tiden i forandring).Tvert om. Men det han­dler om å velge fra hjertet, og ikke fra hodet.
Om å bygge på den kunnskapen og de evnene man har, egen­skaper man har som per­son og som sjel, som man ofte har utviklet og finslipt gjen­nom flere liv.

Og noen ganger også om å lære om nye områder, som man som sjel trenger å erfare der hvor man befinner seg i sin utvikling­spros­ess akku­rat da.

Nå vi vel­ger virke fra hjertet og hvem vi egentlig er, så vil alle tjene på det:

En lege som har val­gt sitt yrke for­di han eller hun bren­ner for å hjelpe og hel­brede men­nesker, og gjerne har vært en hel­bred­er gjen­nom flere liv i ulike for­mer, vil være en fan­tastisk lege for sine pasien­ter — i mot­set­ning til en som har val­gt yrket ut i fra sta­tus, for­di det var for­ven­tet i fam­i­lien, eller andre motiv.

En lær­er som bren­ner for å jobbe med barn og unge, og for å lære og det å lære bort, vil være en mye bedre lær­er enn en som ikke val­gte yrket fra hjertet.

Vi har vel alle møtt begge ver­sjon­er av den lær­eren? Og begge ver­sjon­er av den leg­en. Selv husker jeg godt både de fan­tastiske lær­erne, men også de umo­tiverte. Og som jeg har skrevet tidligere her, både den fan­tastiske leg­en, og den dårlige.

Neg­a­tive inn­spill om dette med å gjøre veivalg fra hjertet, han­dler gjerne om at hvis vi alle skulle velge fra hjertet, skulle alle blitt heal­ere, jour­nal­is­ter, for­fat­tere og skue­spillere da?

Jeg tror ikke at alle ville val­gt slike yrk­er, om vi dypest sett val­gte fra hjertet.

Jeg tror disse inn­spil­lene bun­ner i frykt og gam­le tankemøn­stre. Tankemøn­stre som sier at “livet skal være hardt” og “det er vik­tig å stå på, og jobbe hardt her i livet, og ikke være lat”.

Men egentlig vet vi jo at det ikke er å “brette opp ermene og ta seg i nakken”, som gjør at vi gjør jobben vår bra?
Når vi gjør det vi bren­ner for, så føles det lett, og mor­somt!
Utfor­drende mange ganger, ja. Men det føles vik­tig, og den følelsen man har med i hjertet hjem etter en hek­tisk dag når man føler at det man gjør betyr noe, den skal man ikke kimse av…

Våre forel­dre og beste- og old­e­forel­dre fikk ikke alltid muligheten til å ta det hen­synet, for­di de økonomiske tidene var annerledes, men også for­di de kollek­tive tankemøn­strene var annerledes den gang.

Jeg husker at min ven­ninne på videregående så med store øyne på de tykke bøkene som jeg skulle lese i mine mange sam­funnsfag, og utbrøt “At du ork­er å lese alle de! Stakkars deg. Jeg er så glad jeg slip­per det.” Hun hadde val­gt mat­te, kje­mi og realfag, og lik­te heller å gjøre eksper­i­menter og reg­ne ut, og syntes det var kjedelig å lese. Men jeg els­ket det — og hatet på min side mat­te og realfag.

Og jeg husker de oppsperrede øynene til mat­telær­eren min på ung­domsskolen under en kon­fer­anse­time, da den andre lær­eren hadde for­t­alt hvor­dan jeg lå an i engel­sk, norsk og sam­funnsfa­gene, og skrøt av hvor flink jeg var, og til og med best i klassen i en av de.. Mat­telær­eren utbrøt: “Men…men det er jo som å høre om en helt annen elev?!” Haha! Jeg var ikke særlig flink i mat­te, som du skjøn­ner…

Der­for er jeg veldig glad for at jeg ikke hørte på lær­eren vår på videregående, som kon­stant opp­for­dret oss alle til å valge realfag, for­di det var de “vik­tige” fagene, og for­di det var “alt­for mange sam­funnsvitere”.

For­di ver­den trenger ingeniør­er og matem­atikere som fak­tisk bren­ner for sitt fag.

Og jeg er veldig glad for at Steve Jobs, Joralf Gjer­stad, Bil­lie Hol­i­day, Fredric Hauge i Bel­lona og mange, mange flere gikk hen og gjorde sin innsats i ver­den, selv om de ikke hadde papir­er eller kval­i­fikasjonene i orden.

Og alle heal­erne og coach­ene som stadig øker i antall? “Ver­den går av skaftet, hva slags sam­funn er vi blitt av hjelpeløse indi­vider, som trenger sånn krykker å lene oss på, ist­e­den­for å klare livet selv?”, kom­menterte en per­son til en avis­ar­tikkel om at antall coach­er og alter­na­tive utø­vere hadde økt eksplo­sivt.

Jeg tror ver­den kom­mer til å trenge mas­se­vis av coa­her, veiledere og behan­dlere som fokuser­er på hel­hetlig medisin og hel­bre­delse ut i fra kjærlighet, i årene som kom­mer.

Når men­nesker beg­yn­ner å våkne, og beg­yn­ner å søke innover og ønsker å jobbe med seg selv og for­løse sår, vil vi trenge mange slike veiledere.

Sterke men­nesker tør å søke hjelp, det er et tegn på styrke, og ikke svakhet. Når vi for­løs­er våre fryk­t­møn­stre som indi­vider, hev­er vi sam­tidig den kollek­tive bevis­s­theten for oss alle.

Vi kom­mer til å behøve mange slike hel­bredere.

.…..

Jeg har ikke noe bilde av mesterne, dessverre. Men en gang beskrev de seg som “de gam­le gubbene i mup­pet show” i en kanalis­er­ing (lang his­to­rie…), så der­for:

Mesterne
“Mesterne” 😀

 

Jom­fru­en Les mer IMG_4831″ width=“2073” height=“1721” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Det beste jeg vet Les mer Ener­giop­p­da­ter­ing! Eklipse, fullmåne ++ Les mer Detox-hjelp fra en annen plan­et Les mer IMG_4636 3″ width=“2560” height=“1920” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Stan­dard­salat Les mer Via con me Les mer Å være sen­si­tiv er det nye kule Les mer DSC8635″ width=“2560” height=“1709” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Hebbe 16 år! Hvor­dan kan man få en hund som lever lenge? Les mer Glit­teret på innsi­d­en Les mer A change is gonna come Les mer Man­i­fes­ter­ing for de late Les mer Nyttt år og angst­fremkallende blanke ark Les mer Fullmånemed­i­tasjon Les mer Hode-epi­demien Les mer

Related Posts

Jeg kunne vært en av de mange i NAV-kø

Jeg var syk i flere år. Etter mange frus­trasjon­er og forsøk på å bli frisk hadde jeg flaks, og trakk selve gul­lod­det; jeg havnet til­feldigvis hos en lege som fant ut av hva som feilte meg. I dag takker jeg ham for å ha red­det livet mitt. Det spe­sielle med […]

Hvordan jeg oppdaget at vi lever flere liv 

En dag jeg satt hjemme i min syketil­værelse i 2008, slo jeg på TV og oppdaget at pro­gram­met til Oprah Win­frey (selveste Oprah, du vet — den O’ store guden og guru­en til alle oss ‘alter­na­tive’) men­nesker :-D) net­topp hadde beg­y­nt. Denne dagen var det den amerikanske psyki­ateren […]



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *