Det kan ofte være litt begrenset hvor mye inntrykk man kan få av et menneske gjennom en liste over utdannelse, eller noen ord på en nettside, men jeg skal gjøre et forsøk her.

Jeg kan starte med å introdusere meg selv: Jeg heter Leila Karstensen, og jobber som livsveileder og regresjonsterapeut, i tillegg til å skrive denne bloggen.

I dette livet har jeg høstet ulike erfaringer i en salig blanding:

I tillegg til et par år med utenlandsopphold (Frankrike og England), har jeg en universitetsutdannelse som inneholder psykologi, statsvitenskap, utviklingsstudier og internasjonale relasjoner.

Hos meg måtte det sykdom til for at jeg skulle stoppe opp og begynne å lytte til meg selv.

Våren 2005 hadde jeg et halvt år igjen av min to-årige mastergrad i Statsvitenskap på Universitetet i Oslo, da jeg ble syk.

Jeg sto på terskelen til selve voksenlivet, og hadde bare en liten bit igjen etter mange års studier før den virkelige moroa kunne begynne, med jobb, barn og reising.

Istedet ble jeg syk.

Det passet meg dårlig, og jeg syntes livet var veldig urettferdig.

Etterhvert fant jeg ut at det var var kvikksølvforgifting, fra amalgamfyllingene mine, som var årsaken til at jeg ble syk. Det skulle ta meg mange år og mange erfaringer før jeg ble frisk igjen. For å lese hele min historie, ta en titt her.

Innen den tid hadde jeg lært en del om hvorfor vi mennesker blir syke, og hva som skal til for å bli frisk igjen.

Det å «finne seg sjæl» etter å ha opplevd sykdom eller noen annet alvorlig har etterhvert blitt en klisjé: «Var dopmisbruker, fant Jesus!» eller «Vant over kreften, fant meningen med livet».

Og det er en morsom klisjé – som eksisterer fordi den er sann.

For ofte er jo nettopp slik, at det må tragiske eller tunge hendelser til, for at vi skal tørre å virkelig lytte innover i oss selv, og tørre å spørre:

Hvem er jeg? Hva er meningen med mitt liv? Hva er det jeg ønsker å gjøre mens jeg er her?

Den prosessen kan starte med å tørre å være nysgjerrig på egne symptomer og plager. Istedenfor bare å ville «bli kvitt de», isteden spørre: Hva er det som gjør at min kropp reagerer slik som dette?

Sykdom kan være en super veiviser i det å lære å kjenne etter innover i seg selv, det kan jeg skrive under på…

Sykdommen min ble en gave i form av at den ga meg en mulighet (les: tvang meg) til å virkelig se hvem jeg var, se hvorfor jeg hadde blitt syk, se hvilke talenter og egenskaper jeg haddde, og hva jeg ville gjøre i mitt liv.

Etter sykdommen var jeg et helt annet menneske.

Noe av det som var mest annerledes etterpå, var at jeg hadde funnet ut at det fantes mye mer mellom himmel og jord enn jeg hadde trodd før. (Snart middelaldrende dame realiserer seg selv, blir alternativ og tror på healing og engler? Nok en klisjé!).

Jeg fant ikke akkurat Jesus.

Men jeg fant ut at vi mennesker består av så mye mer enn jeg før hadde visst – at vi består av flere lag av bevissthet og energi, og at det å forholde seg til dem, har direkte påvirking på sykdom og helse – og ikke bare er noe vi driver med når vi mediterer eller når vi sitter i kirken.

Selv hadde jeg sverget på å aldri bli en sånn irriterende person som sitter i ettertid og er SÅ takknemlig for sykdom og fæle ting, etter at det har hendt – men jeg ble nok det likevel…

For selv om det å tørre og kjenne etter underveis i min sykdom ikke alltid var så behagelig eller morsomt, så lærte jeg i prosessen så mange metoder, tips, teknikker og innsikter om hvor mye lettere alt kan være, hvor mye lettere det kan være å leve, og hvor mye, mye morsommere det egentlig kan være å leve!

Så er også noe av min hovedmålsetning med denne nettsiden, og med min praksis som veileder og terapeut, at det kan nå ut til noen andre mennesker, slik at mange slipper å oppleve de tunge og tragiske hendelsene, før de tør å være våkne i sitt eget liv.

For sannheten er at det ikke behøver å være så tungvint alltid, at man ikke må gå alle omveiene.

Man kan begynne å leve nå.

Og man må faktisk ikke bli syk eller oppleve noe traumatisk, for å finne seg selv.

Men det krever ofte en liten omstilling i tankemønstre og holdninger fra det vi alle ble lært opp til da vi vokste opp, en endring i synet på hva det vil si å være et godt menneske, og en omstilling fra det du har blitt lært opp til å tro, om hvordan man skaper et godt liv.

Du trenger ikke å bli alternativ eller tro på engler for å klare det, ei heller trenger du å finne Jesus.

Det krever gjerne at vi våger å se på det vanskelige og ubehagelige – at vi tør å se også våre skyggesider i hvitøyet (istedenfor å bare dekke over plagsomme følelser, eller fysiske symptomer som kom så ubeleilig akkurat nå).

Det begynner alltid med en liten nysgjerrighet…hvorfor føler jeg dette nå?

Det finnes et utall ulike metoder for å få kontakt med dypere lag av seg selv – i min praksis tilbyr jeg  to.

Du kan få kontakt med flere lag av deg selv gjennom å kjenne etter og søke selv, og du kan velge å få hjelp av veiledere eller terapeuter som meg, under deler av prosessen.

En av de tingene min søken mot å bli frisk førte til, var at jeg fikk kontakt med noen åndelige mestere som veiledet og hjalp meg med både å bli frisk, og med min egen utvikling på alle områder.

De guidet meg etterhvert til å jobbe med og veilede andre mennesker, og slik startet min vei som livsveileder. De lærte meg masse over en årrekke, om kropp, sjel, helse og sykdom – og om hva detvil si å være menneske, hva det vil si å være sjel – og aller viktigst, samspillet mellom disse to.

Denne læringen er basisen for mye av det jeg deler på denne nettsiden.