Oscar!
Noen har VM i Falun. Andre har Super Bowl. For meg er det Oscar-utdelingen som gjør at jeg hvert år gleder meg lenge på forhånd, og full av sitrende forventning benker meg foran TVen når dagen kommer.
Jeg har alltid elsket det magiske ved filmens verden. Filmer som underholder, filmer som gjør at vi kan drømme oss bort til andre steder og tilværelser, filmer som omhandler vanskelige ting og kanskje får oss til å gråte, og filmer som får oss til å le – og de filmene som gjør begge deler, er kanskje de som blir sittende lengst i hjertet vårt.
Oscar-utdelingen er også glitter og glamour, fine kjoler og høytidelig festivitas. Og en prisutdeling som er full av karismatiske skuespillere og mennesker som er gode på å ha noe vittig å si, eller noe fint og dypt og rørende – men også kan gjøre noen blundere og si noe veldig rart – noe som kan være minst like underholdende…
Og jeg er glad for at jeg har fri i morgen, og kan ha våkenatt og kose meg med Oscar-utdelingen. Friheten til å bestemme over vårt eget liv og kunne gjøre det vi ønsker, er en uvurderlig verdi. Og selv om vi ikke alltid føler oss helt fri på alle områder av livet vårt, så er det viktig å kjenne på den friheten vi faktisk har, og sette pris på den.
Den takknemligheten hever vår vibrasjon slik at vi tiltrekker oss mer av det samme, og dermed mer av det vi vil.
Apropos i morgen og mandag: en av de kuleste personene jeg vet om i manifesterings-øyemed er Marc Allen, som satt blakk og motløs i 30-årsalderen og skrev ned sine ønsker på et ark for hvordan han ville ha resten av sitt liv. En av de tingene han skrev ned var «I don´t do mondays» – jeg gjør ikke mandager. Det han skrev på arket slo til, for å gjøre en lang historie kort. Men noe slikt har du nok hørt om før. Det som gjør ham spesielt kul – så kul at jeg har lyst til å fortelle deg om han – er at han er så veldig lat – men likevel klarte å manifestere alt han ville. Derfor skal jeg gjøre nettopp det, fortelle om ham, på bloggen her snart. Les innlegget om Marc Allen her: Manifestering for de late
Til sist – det kanskje aller beste øyeblikket i hele Oscar-historien: Roberto Benigni som vinner en Oscar og går helt, fullstendig bananas – jeg ler så jeg griner hver eneste gang jeg ser den!