På toppen av verden
Sånn så det ut på toppen der jeg tok treningsturen min i dag! Kanskje ikke helt på toppen av verden, men på toppen av Asker, i alle fall 🙂
Å trene og bruke kroppen aktivt er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forbedre energien vår.
Og energiplanet vårt er, som du som leser av denne bloggen kanskje har fått med deg, årsaksplanet som styrer ALT i vårt liv:
Vår fysiske helse, følelsesmessige og psykiske helse, jobb, økonomi, evnen til å takle motstand og utfordringer i livet emosjonelt og fysisk. Eller, som vi vet – når vi hever bevissthetsnivået og energien vår, opplever vi også verden fra et mer positivt sted, og ser verden som et sted med færre hindringer og konflikter.
Å ta vare på kroppen er noe av det jeg har fått mest råd om i min veiledning fra Mesterne gjennom flere år nå. I alle samtaler om alt mellom himmel og jord og i universet har altså råd om å ta vare på kroppen vært den største gjengangeren – fordi det er så viktig.
Ofte kan vi høre at trening gir oss «bedre helse» og «lengre levealder».
Men vil vi alle nødvendigvis leve så veldig mye lenger, da? Hva er egentlig vitsen med å gi slipp på kos og trivsel her og nå, bare for at man skal kunne leve noen år ekstra?
Men trening og fysisk aktivitet gjør at vi får det bedre HER OG NÅ!
Jeg skulle ønske at dette ble mer utbredt viten for oss alle – at trening ikke er noe EKSTRA for spesielt interesserte, som vil leve lenger, og være «supermennesker». Men at det virkelig gjør livet så mye bedre for oss, på alle plan – her og nå.
Vi føler oss virkelig på toppen av verden når vi trener. Etter en skikkelig treningsøkt med litt svetting produserer kroppen lykkehormonet endorfin, som kan gi oss en følelse av eufori eller ekstase.
Eller, som jeg kaller det, «alt er supert, jeg husker ikke lenger hvilke problemer jeg hadde tidligere i dag, og har bare lyst til å glise» – følelsen. Ikke uten grunn at endorfin kalles kroppens eget morfin…
Sliter du med smerter eller plager? Da gjentar jeg: kroppens eget morfin.
Visste du at trening er mer effektivt enn lykkepiller? Forskning har vist det.
Lena Dunham, skaperen av TV-serien «Girls» og en vår tids kuleste jenter, la nylig ut denne oppdateringen på instagram:
Ved bildet skrev hun disse ordene (oversatt): «Jeg lovte meg selv at trening ikke skulle være det første som ble nedprioritert når jeg ble opptatt med filmingen av sesong 5 av Girls, og dette er grunnen: Det har hjulpet med angst på måter jeg aldri hadde drømt var mulig. Til de som sliter med angst, tvangstanker, depresjon: jeg vet det er forferdelig irriterende når folk ber deg om å trene, og det tok meg omtrent 16 år på medisiner før jeg lyttet til dette. Jeg er glad jeg gjorde det. Det handler ikke om rumpa, det handler om hjernen.»
Alle blir ikke truffet av alt maset om trening fra forskning, i media og fra eksperter.
Vi vil ikke alle nødvendigvis leve så EKSTRA mye lenger, som jeg nevnte over. Og trening blir ofte framstilt som noe EKSTRA bra som skal gi oss superhelse, slik at vi kan bli supermennesker. Noe som vi kan utsette til vi har litt EKSTRA tid til overs.
Hvorfor må man hele tiden forbedre seg og gjøre noe EKSTRA, og strekke seg etter et ideal om å være noen slags supermennesker? Er det ikke bedre å være fornøyd og akseptere seg selv sånn som vi er?
Men hva hvis vi snur litt på det, og forsøker denne tanken istedet: Hva om fysisk aktivitet og trening er normaltilstanden, og en selvfølge som menneske? Det vi alle var skapt til å gjøre?
«Hva om det å trene og være fysisk aktiv er normaltilstanden – som vi ble skapt til å leve i?»
At alt som avviker fra dette, er unormalt – som gir EKSTRA negative konsekvenser?
Om vi ser det slik, blir fysisk aktivitet like selvfølgelig som å spise mat, ha tak over hodet, og andre helt nødvendige ting for å eksistere.
Det er faktisk slik det er!
Ser vi det fra dette perspektivet, så blir det å ikke være fysisk aktiv hver dag noe som gir oss EKSTRA negative ulemper, i form av redusert helse, med mer.
Ikke noe ekstra, som i kirsebæret på toppen av kaken, som vi bare gjør om vi har tid og lyst – eller er spesielt interesserte treningsfanatikere – men noe som er nødvendig.
Ikke noe vi gjør for å leve lenger, men for å få det bedre her og nå.
Som vi kan fravike ved unormale tilstander som for eksempel sykdom.
Forskningen varierer stadig i svaret på hvor mye vi trenger å være aktive for å oppnå fordelene i helse. Lenge har vi blitt fortalt at bare det å gå en tur i 20 minutter hver dag dramatisk øker helsen og levealderen, fremfor å være inaktiv.
Men annen forskning har vist at for hjertet holder ikke dette. Man må få opp blodpumpa, og få noe av den svetten på ryggen noen ganger i uka, skal man best ta vare på hjertehelsen.
Da jeg fortsatt var syk, men forbi den mest alvorlige sykdomsperioden, kom Mesterne med følgende råd til meg: «Du kan begynne å går tur i 20 – 30 minutter hver dag nå, det klarer du».
Jeg gikk ofte tur og syntes det var hyggelig, og kunne gjerne gå langt og være ute et par timer. Men jeg gikk ikke tur hver dag. På dagene med dårlig form sto jeg over. Mesterne forklarte at det var viktig for helsen min, avgiftningsprosessen og fordøyelsen og alt som jeg drev med da, å røre på meg hver dag. For meg gjorde denne lille endringen enorm forskjell på helsen!
I vinter fikk fikk jeg en ny påminnelse av Mesterne, da jeg drev og renset opp i systemet mitt etter langs tids slumring med kostholdet. Jeg spurte de om hjelp da jeg satt litt fast, og fikk råd om mat og annet, og så la de til: «Og så må du komme i gang du trene. Å få opp blodpumpa og sette i gang blodsirkulasjonen gjør at du bedre tar opp næringsstoffer fra den maten du spiser, og den utnyttes bedre. Når man ikke er fysisk aktiv går mer av næringsstoffene i maten til spille.»
Ved sykdom klarer kanskje ikke kroppen alltid det viktigste ved trening, nemlig restitusjonen, når ikke alt fungerer normalt. Men det betyr ikke nødvendigvis at man skal være inaktiv. Fraværet av fysisk aktvitet gir som sagt så mange negative konsekvenser, slik at det blir en ond sirkel.
Hvor går grensen? Og hvor mye burde normalt friske trene og bevege på seg? Fra å leve med en som tidligere drev med toppidrett i mange år, og erfaringen fra min egen vei fra syk til frisk, og i relativt god form, vet jeg at det kan være så enormt stor forskjell på oss mennesker i hva vi er fysisk kapable til.
Derfor må vi ikke sammenlikne oss med andre.
Jeg har en teori om hvordan vi kan finne ut dette for vår egen del.
Vi har i alle år blitt fortalt at hjernen vår trenger å bryne seg på nye utfordringer, for å ikke stagnere. Som har resultert i at drøssevis med mennesker ivrig løser kryssord for å holde hjernen på topp.
Og vi vet at vi som mennesker styrkes psykisk av utfordringer som vi opplever i livet.
Og sjelelig vet vi at utfordringer er læring som øker vår visdom, og det vi faktisk kom hit til jorden for å oppleve. Fordi vi utvikler oss som sjeler gjennom vanskeligheter.
Jeg tror at kroppen vår har det på samme måte. At det viktigste du gjør for å styrke og ta vare på kroppen din er å utfordre dine egne grenser.
Om du trener jevnlig, betyr det å ta i litt ekstra, eller utfordre kroppen med nye øvelser eller treningstype.
Om du rusler en tur i blant, men ikke hver dag, så betyr det kanskje å gjøre fysisk aktivitet til en fast del av hverdagen.
Om du er syk, og ikke klarer å gå en tur ut, så kanskje du klarer å komme deg ut og bare stå på gresset og være i naturen? Bare det gir enormt med jording.
Samme hva du gjør av aktivitet, så slår det sofasliteren. Vær fornøyd med det.
Press dine egne grenser. Ofte klarer vi så mye mer enn vi tror, kroppen vår er laget for å takle enormt mye. Er du ikke frisk, så er det viktig å finne balansen og det punktet som gjør at du presser dine egne grenser, men samtidig får nok restitusjon.
Lege Wasim Zahid skrev nettopp i VG om den nyeste forskningen angående trening og hvor mye vi bør trene. Det gamle rådet jeg nevnte over, at det å gå tur i 20 minutter er bra for de fleste, må kasseres. Han fortalte om to nye studier publisert i tidskriftet JAMA Internal Medicine som sa at det må en times fysisk aktivitet til hver eneste dag, skal man ta vare på helsen. Og to-tre ganger i uken bør man gjøre høyere intensitetstrening, som for eksempel en løpetur.
Ikke for å bli supermennesker altså, men for å ha normalt god helse.
For fysisk aktivitet er normaltilstanden. Vi er laget for å ha noe å bryne oss på.
Og god helse er faktisk det vi var ment til å ha.
