Close
Skip to content

Regresjonsterapi

 

Hva er regresjon?
Selve ordet regresjon kommer fra latin og betyr å “gå tilbake”
(re=tilbake og gre/gradi=gå,reise).

I en regresjon går man tilbake til en tidligere hendelse (i dette livet, eller i tidligere liv) via det underbevisste sinnet, for å gjøre minnene bevisste igjen.

Hva er regresjonsterapi?
I regresjonsterapi går vi tilbake til tidligere hendelser via det underbevisste sinnet for å bearbeide og forløse minnene som kommer frem. Det kan være hendelser fra et tidligere liv, eller fra barndom eller tidligere i dette livet.

Tanken er at vanskelige opplevelser fra tidligere i dette livet eller foregående liv kan legge en demper på vår livskraft og evne til utfoldelse i dette livet, slik at å bringe disse fortrengte minnene opp til overfalten og forløse dem, vil endre en persons nåværende liv positivt.

Sjelen vår husker det vi ikke husker i vanlig våken tilstand. Via avspenning kan vi få tilgang til
disse minnene gjennom underbevisstheten.

Hva er egentlig forskjellen på regresjon og regresjonsterapi?
I regresjonsterapi går vi bevisst inn for å hente opp minner for å så jobbe med disse, og forløse
dem, slik at personen som opplever det skal få et bedre liv i dag. Man bringer ikke frem minner fra tidligere uten å bearbeide dem. I vanlige regresjoner kan man få innsikt i og utforske tidligere liv, uten at det nødvendigvis har en terapeutisk hensikt.

Kan det ikke være helbredende bare å huske tilbake og oppleve et tidligere liv i seg selv?
Jo, det kan det selvsagt være. Å gjenoppleve minnet fra tidligere gjør vår våkne bevissthet klar over at hendelsen faktisk ikke skjer i dette livet, men at det var den gang da…

Noen ganger kan det kanskje fjerne frykten i seg selv å bli klar over nettopp det. Noen ganger vil forskjellen mellom de to metodene være glidende.

Trenger man å tro på ideen om reinkarnasjon (at vi lever flere ganger) for å få noe utbytte av regresjonsterapi?
Nei, det spiller ingen rolle hva slags livssyn man har. Å gjenoppleve og bearbeide vonde opplevelser
har like god effekt, selv om man bare ser på det som en “fantasireise” , “rollespill” eller noe annet. Effekten er den samme.

Men la oss være ærlige, de fleste som vil prøve regresjon vil nok ha enten en nysgjerrighet for
ideen om flere liv, eller en tro på det allerede. Men rent praktisk er det altså sånn at å bearbeide minnene vil fungere like bra, enten man tror på det ene eller det andre.

Hva hvis jeg husker tilbake og opplever traumatiske ting under regresjonen?
Først og fremst: vårt høyeste selv (eller sjelen, om du vil) er alltid i førersetet og bestemmer hvilke minner vi lar komme frem, og ikke. Det høyeste aspektet av deg bringer etter min erfaring frem kun det du er klar til å oppleve.

I regresjonsterapi er det som sagt dette vi ønsker at skal skje – når vonde minner kommer opp til overflaten har vi faktisk mulighet til å gjøre noe med dem, hurra!

Som regresjonsterapeuter er det vår jobb å være en god og trygg veileder gjennom hele prosessen, slik at du alltid føler at du har kontroll selv, og at hele prosessen er trygg.

Kommer det bare frem vanskelige eller traumatiske ting når man gjenopplever tidligere liv?
Nei. De fleste av oss har levd en rekke liv, med både fine og vonde opplevelser – og også vanlig hverdag imellom, er min erfaring.

Men fordi traumatiske hendelser, ofte de som har ført til døden i et tidligere liv, er de som legger størst demper på vår livskraft i nåtiden, er det gjerne de som kommer opp i regresjoner. Det er akkurat som om vårt høyeste selv vet hvor mye bedre vi kan få i dag, om vi bearbeider de vanskelige tingene, og liksom strever mot harmoni og vel i nåværende liv, ved å bringe det vonde
frem!

Det skjer mange ganger at man opplever tidligere hendelser som kun er positive og gledesfylte også.

Noen ganger kan slike positive minner komme etter en regresjon der man har opplevd tøffe ting,
liksom for å utjevne balansen. Andre ganger kommer de helt alene, kanskje fordi det er det man trenger å oppleve i livet her og nå.

Hvordan foregår selve regresjonsprosessen?
Det starter med at vi tar en liten samtale sammen først, for at jeg kan få vite litt om deg og din bakgrunn, og hvilke temaer du jobber med for tiden og ønsker å forløse. Det er selvsagt, men jeg nevner det likevel: det absolutt og fullstendig taushetsplikt på alt som foregår mens du er hos meg.

Deretter vil jeg føre deg inn i en avslappet tilstand ved hjelp av ulike avspenningsteknikker, fantasireiser eller noe annet. Derfra prøver vi å nå frem til det uforløste minnet som du har behov for å kikke på, og forløse, der og da. Det kan være et minne fra dette livet, eller fra et tidligere liv. I noen prosesser kommer man innom flere ulike minner.

Jeg guider deg hele tiden underveis med min stemme, og du er hele tiden tilstede i rommet og klar over hva som foregår rundt deg, mens du er i prosessen, og du har selv full kontroll hele tiden.

En vanlig myte: man må være i en veldig dyp bevissthetstilstand for å kunne når frem til minner fra
tidligere (liv). Dette stemmer ikke, de fleste blir gjerne overrasket over hvor lett de husket tilbake, selv om de ikke var i en veldig dyp bevissthetstilstand.

Underveis behandler vi det som kommer frem av minner med ulike teknikker, for å forløse det, og skape løsninger og nye energi som flyter fritt. Noen ganger bruker vi egne teknikker slik som kroppsterapi, for å supplere, dersom det som kommer frem av minner viser behov for det.

Etterpå tar vi en liten oppsummering og samtale, for å samle trådene og forklare og høre hvordan du opplevde selve prosessen og det som kom frem.

Noen ganger kan det være behov for en oppfølgingstime for å behandle ferdig det som kom opp i prosessen, mens andre ganger holder det med kun en prosess.

Kan alle oppleve en regresjon?
Jeg har ikke erfaring fra en stor gruppe av mennesker enda, så jeg kan ikke si for mye om hva “de fleste” klarer eller ikke. Men noe kan jeg si om dette.

Det som bestemmer om man klarer å komme inn i en avslappet og dypere bevissthetstilstand for å huske tidligere minner er: om du klarer å lukke øynene, om du klarer å slappe noe av (vi terapeuter hjelper til med dette), og viktigst – om du klarer å legge litt til siden den logiske, analystiske og kritiske delen av hjernen bare mens du er i prosessen.

Etterpå kan du analysere og gruble så mye hjertet lyster, men hvis man hele tiden underveis ligger og sperrer de første spede minnene som kommer opp, og tenker “nei, dette må være tull/bare være min fantasi/etc.”, så kan det hindre at du klarer å slappe av nok til å huske tilbake.

De fleste av oss opplever en blanding av tvil og analytiske sperrer underveis, det er helt normalt.

Men de som er veldig analytiske av seg og liker å forstå alt logisk, kan ha større utfordringer med å klare å slappe av og la underbevisstheten styre, enn andre personer.

For slike personer, eller generelt for alle som vil trene på å tilgang til underbevisstheten, så vil meditasjon hjelpe – gjerne regelmessig.

Selv er jeg veldig mye i hodet store deler av tiden, og kan på mange måter passe inn i denne kategorien.

Om du har lest hvordan jeg selv oppdaget regresjonsterapi, så vet du at jeg først opplevde det som terapeut selv, ved å prøve på kjæresten min. Da vi skulle prøve at han var regresjonsterapeut og jeg klienten, fikk vi det ikke til. Vi visste ikke om det var fordi han ikke var en super terapeut, eller om det var fordi jeg ikke klarte å komme forbi mine egne sperrer og huske tilbake, men jeg mistenkte det siste…

Da jeg senere begynte på utdannelsen i regresjonsterapi, var jeg derfor spent på om jeg i det hele tatt ville klare å nå frem til noen minner fra tidligere, eller om jeg var et håpløst tilfelle? Da vi begynte, og jeg var prøveklient for de andre, ble jeg overrasket over hvor lett det gikk, jeg klarte å oppleve tidligere minner som bare det!

Er regresjonsterapi den eneste måten man kan få innsikt i sine tidligere liv?
Nei, jeg vet om to metoder totalt – det finnes sikkert flere, for alt jeg vet. I tillegg til regresjonsterapi kan man gå til klarsynte e.l. som har evnen til å se dine tidligere liv, og kan fortelle deg om dem,
istedenfor at du opplever dem selv.

Jeg har selv prøvd begge deler, og jeg synes de begge har sine fordeler og ulemper.

Å bli fortalt om et tidligere liv av en annen istedenfor å oppleve dem igjen selv kan være hensiktsmessig dersom det var et spesielt tøft liv, med veldig traumatiske opplevelser. Noen ganger kan det kanskje være kjekt å få innsikten fra det livet, uten å måtte gjenoppleve alt det traumatiske med følelser og kroppslige minner, på nytt.

Denne metoden krever selvsagt at man går til en person som både er ekte vare og leverer sann
informasjon, og at det er en du har tillit til, slik at informasjonen som kommer kan hjelpe deg.

Selv ble jeg fortalt om ett tidligere liv uten å oppleve det selv. Jeg ble fortalt om mitt siste liv før dette (det nærmeste er ofte det vanskeligste å gjenoppleve), av Mesterne. Opplevelsen ble veldig sterk likevel, for jeg har jo full tillit til dem, og jeg var liksom i energien mens det skjedde, for da de spurte meg om jeg husket hvordan det livet endte, så visste jeg plutselig bare det – og det stemte.

Det var et miserabelt og traurig liv der jeg ble behandlet nærmest som et husdyr i familien, og det livet satte flere spor som det tok tid å bearbeide.

Derfor var det godt å få oppleve det litt på avstand første gangen. Men jeg har likevel klart å bearbeide mange følelser fra det livet, bare fordi jeg fikk bli bevisst på det og dermed jobbe meg gjennom dem i hverdagen. Kanskje kan jeg oppleve det selv i en regresjon en senere gang, for å få hele opplevelsen.

I tillegg har jeg jo nå opplevd mange regresjoner som prøveklient under utdannelsen, og ved siden av. Og to ting kommer til meg nå, når jeg tenker på forskjellen på de to metodene:

1. Den analytiske hjernen som jeg nevnte over, husker du den? Vel, de fleste av oss kan tvile som
sagt, både underveis og særlig etter en regresjon – “Var det der virkelig noe jeg har opplevd?” Og den tvilen kan vi jo gruble på når det passer. Da er det en avgjørende forskjell om du faktisk har opplevd minnene og husket/sett dem selv, eller om noen bare har fortalt deg det.

Å oppleve tidligere minner i en regresjon selv gjør hele opplevelsen mer ekte, og mer virkelig – og den opplevelsen sitter også i senere, når du kanskje kan gruble på ditt og datt – og da er den opplevelsen du selv har hatt, med kropp og følelser og det hele, veldig vanskelig å analysere bort.

Dette eierskapet du selv har til hele minnet når du selv har deltatt i prosessen er fint også når regresjonen tar deg tilbake til tidligere liv der du hadde styrker, evner eller gode opplevelser som du
kanskje ikke har som den du er i ditt liv i dag. Da kan ditt eget minne fra det livet være et skattkammer av positiv inspirasjon som du bærer med deg i hjertet og hodet hvor enn du går, en opplevelse du husker i både farger, lukt og følelser fordi du opplevde den selv.

2. Hovedpoenget med å gjenoppdage tidligere minner, slik jeg ser det, er jo å forløse energiblokkeringer eller fortrengte følelser som hindrer deg i fri livsutfoldelse og helse i ditt liv
I DAG. I regresjoner opplever man virkelig alt selv, og er helt i energiene – og da er det også mye
lettere å få tilgang til de blokkerte følelsene og energiene, og forløse dem der og da. Det er dermed mer direkte, og effektivt, som terapiform

Men den kanskje viktigste grunnen til at regresjonsterapi er mer effektivt for å forløse gamle blokkerte minner, er kroppen. Kroppen kjenner det og er med i prosessen underveis, og dermed
også i forløsningen underveis – og dette er gull verdt. Kroppen har sin egen intelligens, og i regresjonsterapi bruker vi kroppsterapi som forløser minnene ikke bare mentalt eller følelsesmessig, men i energikroppen – slik at minnet endres og blokkeringen fjernes også på celleplan, og energien
kan flyte fritt.

Kan man få kontakt med energiplanet i oss selv bare ved hjelp av regresjonsterapi?
Nei, selvsagt ikke. Det finnes en masse metoder og terapiformer som forholder seg til det
energetiske laget til oss mennesker, som akupuktur, meditasjon, reiki, healing, akrupressur, bioresoonansterapi, fotsoneterapi, øreakupunktur, og mange, mange andre.

Du er et menneske, med en kropp og en sjel. Sjelen din har mange lag og aspekter – energikroppen er bare ett av flere.

Enhver aktivitet som gjør at du kommer mer i kontakt med deg selv, og lytter til ditt indre, vil gjøre at du kommer i kontakt med energikroppen din – hvor all sykdom og blokkeringer først oppstår.

Enten det er meditasjon, eller å bare bli mer bevisst på deg selv og din indre stemme, eller andre ting.

Bare ved å å være et menneske og leve livet, og prøve å arbeide deg gjennom dine frykter, så jobber du med ditt eget energinivå og løser opp gamle blokkeringer.

Kanskje er du ikke klar over at det er en blokkering som stammer fra en opplevelse i et tidligere liv du nå løser opp, men det spiller jo ingen rolle – poenget er at du lever deg gjennom det!

Når det er sagt, så er regresjoner en unik måte å få en bevissthet om tidligere vonde opplevelser som har skapt blokkeringer, og få med både hode og kropp og sjel. Og det går gjerne utrolig fort å løse opp, når man først har fått denne bevisstheten.

Som mesterne sa en gang, litt salige i tonen: “Husk, at regresjonsterapi er
den eneste terapiformen som forholder seg til at du er et menneske, med en sjel, som lever et evig liv…”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *