Riter med partner in (crime) pels
I dag fikk jeg hjelp til å ta ritene av min fine samboer, Hebbe. Han stilte seg opp ved siden av meg når jeg tok den siste riten (hvor man står i bro), og begynte å bukke samtidig med meg 😀 Eller hjelp og hjelp…litt lenger tid tok det vel, men mer underholdende ble det i alle fall!
Mitt triks for å orke å ta ritene hver dag – bortsett fra å få hjelp av en god pelskamerat – er å ikke tenke så mye på det, men å bare gjøre det!
I hodet har jeg alltid tusen grunner til at jeg ikke orker, ikke er helt i form, har vondt et sted og må skåne kroppen…bare i dag.
Men når jeg tar ritene, og kroppen får slippe til med sin stemmerett, så blir jeg så godt som alltid glad for at jeg tar de.
Jeg er en sterk tilhenger av å ta hensyn til seg selv, og ta en pause om man ikke føler seg optimal. Men i de par årene jeg har tatt ritene så har jeg mange ganger blitt overrasket av hvor godt det føltes å ta ritene på dager hvor jeg følte meg redusert, og egentlig hadde tenkt til å hoppe over de. Kroppen tåler ofte mye mer enn vi tror!
Kroppen er en så mye større del av vår bevissthet og eksistens enn vi lever etter i moderne liv. Om kroppen får bevege seg, så blir alt i livet lettere – man takler stress bedre, får bedre immunforsvar – og sjelen blomstrer mer. Husk: Den fysiske verden og kroppen er også en del av energilagene!
Jeg anbefaler en tur ut i dag, om du kan få til det. Å være ute styrker sansene, gjør oss mer tilstede og kroppen…ja, den er laget for å brukes og være ute, og stortrives da!
Ha en god fredag – med eller uten pelsvenner! 🙂
