Steinbukken

22. desem­ber — 20. jan­u­ar

Stein­bukken har fått ryk­te på seg for å ville kla­tre seg frem her i ver­den, og kun være opp­tatt av busi­ness og penger. Det er jo bare tull.

Stort sett, i alle fall.

I dette teg­net han­dler det om å erfare hvor­dan det er å bygge opp noe — enten det han­dler om fysiske byg­gverk, eller det å nå et mål.

Og disse er kon­stant opp­tatt av å forbedre seg selv. Begge bena er sol­id plantet på jor­den, for her befinner vi  oss i jordele­mentet.

Hvis vi kun ser på over­flat­en, så kan det se ut til å bare han­dle om penger og mate­ri­al­isme. Men hvis vi ser bak myten om dette teg­net, så kan vi se at det han­dler om læring.

Styrt av plan­eten Sat­urn, som han­dler om disi­plin, hardt arbeid, lover og regler, og begren­sninger. Sat­urn er plan­eten som bringer oss muligheten for læring mer enn noen andre. En streng lær­er som gjerne lær­er oss våre tøffeste lek­sjon­er i livet. Ikke uten grunn har Sat­urn blitt kalt karma­plan­eten.

Sat­urn er skjeb­ne­plan­eten som i gam­le dager ble sett på som et tegn på ulykke og dårlige tider. Mod­erne astrologer vet bedre, og betrak­ter Sat­urn som en katalysator for læring og vekst — en kilde til virke­lig foran­dring mot det bedre, om man vel­ger å ta de grep som skal til.

Så kan man tenke at huff, dette var da uheldig eller uret­tfer­dig! Kan­skje noen ville det, men ikke en Stein­bukk. De har ikke ten­densen til å synes synd på seg selv. Tvert imot — her må man brette opp armene og gjøre den innsat­sen som skal til!

Og dette er noe av det geniale med men­neskene født under dette teg­net — det vet instink­tivt at i mot­gang blir vi sterkere, og at man fak­tisk må gjøre en fysisk innsats, steg for steg, skal man opp­nå noe. Utrykket “Det er i mot­bakker det går oppover” kom­mer av dette teg­net.

For alle de tolv stjer­neteg­nene rep­re­sen­ter­er energi­er som vi alle har i oss, om enn i ulik grad. Og i denne energien set­ter vi oss ikke ned og kjen­ner etter og synes synd på oss selv, nei her tar vi oss sam­men og gjør det som trengs. Kjenne etter kan vi gjøre siden, når det vik­tige er gjort først.

Stein­bukk-energien min­ner meg om en fjell­tur jeg var på sam­men med ven­nin­ner for noen år tilbake. Vi gikk den berømte Besseggen-ruten. Ikke vis­ste vi at en del av ruten hadde et bratt par­ti hvor man fak­tisk måtte kla­tre på alle fire for å klare å komme frem. Jeg med min ekstreme høy­deskrekk hadde aldri i livet val­gt å gå der om jeg hadde visst det. Men når vi plut­selig befant oss i det brat­te par­ti­et fikk en av ven­ninnene mine full­s­tendig panikk på grunn av høy­den. Og jeg hadde til­feldigvis havnet foran i rekken akku­rat da. Det hadde net­topp beg­y­nt å gå opp for meg hvor bratt det egentlig var, og hvor skum­melt jeg syntes det var, men da ven­nin­nen min gis­pet etter luft et stykke bak og holdt på å gå helt i oppløs­ning, så måtte jeg bare ta meg sam­men og skjerpe meg, og late som jeg hadde ro for å berolige og hjelpe henne. De andre ven­ninnne mine var også helt rolige, og vi sa lite — annet enn trøs­tende ord til hun som hadde panikk. Vi fikk henne trygt opp fjel­let. Og det rare var at jeg helt glemte min egen høy­deskrekk oppi det hele, når jeg ble tvunget til å legge min frykt til siden for å hjelpe en annen! Etter­på sa en av mine andre ven­nin­ner at hun også hadde vært livredd, men at hun lot som alt var bra for å holde motet oppe til hun med panikk.

Denne his­to­rien forteller om Stein­bukk-ener­gi for meg: noen ganger må vi fak­tisk ta oss sam­men og ikke sette oss ned for å kjenne etter, men sette en fot frem­for den andre og ta de fysiske ste­gene for å komme dit vi skal. His­to­rien bær­er også bud om noe av den frigjørende kraften i Sat­urn-energien: når vi gjør vårt beste, kan vi også oppdage styrk­er som vi ikke vis­ste at vi hadde.

Men så er dette også en av de poten­sielle fall­gru­vene i dette teg­net: at man ikke tillater seg å kjenne etter. 

Det finnes en tid for å ta seg sam­men, og det finnes en tid for å kjenne etter. Det bør helst være bal­anse.

I Stein­bukken kan faren være at man blir så vant til å hele tiden strekke seg lenger og yte det ypper­ste, både av seg selv og andre. Det kan føre til liten empati både med andre når de er men­neske­lige og gjør feil, og med seg selv, slik at man ender med å ikke ta nok hen­syn til seg selv og egne behov, og under­trykker dem.

Det er også en fare for å bli for opp­tatt av det ytre, i form av sta­tus eller penger, frem­for å lytte innover og kjenne på hva som er vik­tig for en selv, eller å bry seg mer om de ytre regler og kon­ven­sjon­er enn hvor­dan man har det selv.

For å forstå et tegn lik­er jeg som alltid å se på dets mot­set­ning, som i dette til­fel­let er Krepsen. Mens Krepsen rep­re­sen­ter­er mod­eren i zodi­ak­en, og følelser og indre liv og hjem­met — styrt av Månen, så sym­bol­is­er­er Stein­bukken faren, og det vi opp­når ute i ver­den og sam­fun­net sta­tus- og yrkesmes­sig.

Der Krepsen kan bli for styrt av følelsene og la seg rive med, har Stein­bukken en evne til å holde hodet kaldt og få et klart overb­likk over en situ­asjon. Men der Stein­bukken som sagt kan ha for store krav til både seg selv og andre, kan Krepsens ener­gi om å kjenne etter på følelsene gi en vik­tig pekepinn på hvor­dan det egentlig står til, og til­føre men­neske­lighet og varme, der hvor Stein­bukken kan bli for kjølig og bereg­nende.

Vi befinner oss nem­lig et godt stykke ute i zodi­ak­en i Stein­bukken, og her har det utviklet seg en mod­en­het og ans­vars­følelse som han­dler noe mer enn bare indi­videt, skal et sam­funn fun­gere. Som en av plan­etene lengst ut i sol­sys­temet som bruk­er lang på å gå rundt solen, så gjør Sat­urn Stein­bukken i stand til å tenke langsik­tig og plan­legge.

Evnen til å tenke langsik­tig og spare til dårlige tider i opp­gang, og evnen til å pre­ser­vere energien og fordele den ut når det trengs — bare se på skiløperen og Stein­bukken Northug som går og spar­er på kreftene til det virke­lig gjelder og alle tror han er utslitt, og så slår til!

Vi må også følge lover og regler, skal vi ha et sivilis­ert og vel­fun­gerende sam­funn. Stein­bukken sym­bol­is­er­er dermed lovene og insti­tusjonene i sam­fun­net, de vik­tig­ste byg­gverkene.

Sat­urn har en ener­gi som begrenser og trekker sam­men. Her får vi som sagt mulighet til å kjenne på hva vi er laget av under mot­gang.

I Stein­bukken er det dermed at vi sier “Nja…skeptisk” til nye ting, og ikke så lett god­tar hva som helst uten å ha tenkt oss om grundig selv, eller fått overb­likk over situ­asjo­nen.

Ikke over­rask­ende finner vi dermed mange skep­tikere innefor dette teg­net. På samme måte som også vi finner de skarpeste hjernene, og de med mest intellekt.

De er dermed kon­ser­v­a­tive av natur, kun i sterk konkur­ranse med Tyren om hvilket tegn i zodi­ak­en som er minst glad i foran­dringer.

I mitt inn­legg om Væren sa jeg at det teg­net sym­bol­is­erte bar­net som sa rett ut at Keis­eren var naken i his­to­rien om Keis­erens nye klær. Stein­bukken ville også ha sett klart at Keis­eren var naken, men han ville nok stått i bak­grun­nen og bare observert det hele. Og sannsyn­ligvis hadde Stein­bukken sett det komme lenge før det skjed­dde, og allerede organ­is­ert en mak­tover­takelse fra den gale Keis­eren i det stille i bak­grun­nen — og lyk­tes med det.

Stein­bukken trives gjerne med dårlige tider og mot­gang, men faren er at de kan bli så hjemme i denne energien som sier at man ikke kan ligge på lat­si­den, at de ikke evn­er å nyte livet og slappe av utenom de vik­tige tin­gene som skal gjøres.

Når det er sagt, har du noen vik­tige ting som skal gjøres, så kan du stole på en Stein­bukk. De evn­er å både analy­sere en situ­asjon klart, tenke langsik­tig og å sette i verk de tiltak som trengs. De ser både overb­likket i situ­asjo­nen, men også alle detal­jene — men i mot­set­ning til detaljflinke Jom­fru­en evn­er de å sette de sam­men til en hel­het, og sette de i han­dling.

Stein­bukken er nem­lig et kar­dinal­tegn (led­ertegn), alt­så en igangset­ter som går foran og vis­er vei. Litt foren­klet kan vi si at Stein­bukken går foran med fanen og sier “Bruk for­nuften!”, mens Krepsen går på mot­satt flanke og bær­er fanen som sier “Kjenn på følelsene!”.

Stein­bukker blir tidlig vok­sne, og kan være vesle­vok­sne barn — noen av de har sågar blitt beskyldt for å aldri har vært ordentlig barn engang. I Stein­bukken befinner vi oss i super­ego, om vi skal bruke psykolo­gi og Freud-ter­mer, mens vi i Krepsen befinner oss i Id, bar­net i oss og de ufil­tr­erte følelsene vi har før vi har tenkt etter om følelsene “pass­er” med de ytre kon­ven­sjonene.

Som sagt bør vi ha en bal­anse. Stein­bukker som lær­er seg å forholde seg også til sine følelser og lær­er seg å bruke også varme, får et rikt liv.

Ubal­ansert kan denne energien vise seg som men­nesker som er ensporet opp­tatt av å nå et mål eller fullføre en opp­gave, uten så mye hen­syn til men­neskene involvert. Stein­bukker som lær­er seg å gi et smil eller litt venn­lighet til de men­neskene man møter på veien oppover, kom­mer gjerne også lengre, fortere.

Når det er sagt, så har men­nesker i dette teg­net ofte en sans for humor som er helt genial! Kan­skje det er for­di de er så godt plantet på jor­den, at når de observer­er noe og synes det er mor­somt, så er det virke­lig det?

Til sist vil jeg si litt om den virke­lige gaven til dette teg­net, og som vi alle kan lære av Stein­bukken: evnen til å ta virke­lige, fysiske grep for å opp­nå noe.

Nylig avdøde Stein­bukk David Bowie ble hyl­let av en hel ver­den etter sin bort­gang, og omtalt som et enormt tal­ent. I et inter­vju sa David Bowie selv:

The thing is, I nev­er real­ly had any tal­ent. I just enjoyed music, and thought it could be a pos­si­ble way of mak­ing a liv­ing. So I just applied myself.”

Resul­tatet av det ble det som blir beskrevet som en av de mest begavede og tal­ent­fulle musik­erne i hele pophis­to­rien.

Denne Sat­urn-energien er også vik­tig i mye av det jeg forteller om her på bloggen om min vei til god helse fra alvorlig syk­dom: jeg måtte ta de nød­vendi­ge, ofte kjedelige eller vanske­lige, skrit­tene i han­dling for å opp­nå det. Det var ikke alltid så gøy under­veis. men resul­tatet i form av å blir helt frisk ble jam­men veldig gøy!

Slik er mirak­let Sat­urn kan bringe oss. Og apro­pos mirak­ler… I en kanalis­er­ing nylig som han­dlet om noe helt annet enn stjer­neteg­net Stein­bukken, sa Mesterne plut­selig dette: “Det er det som må til. De små ste­gene, litt for litt. Det som dere kaller mirak­ler eksis­ter­er egentlig ikke. Det er de små grepene man tar, trinn for trinn, som egentlig utgjør mirak­ler”.

Slik er mirak­let Stein­bukken.

DSC8635″ width=“2560” height=“1709” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Hebbe 16 år! Hvor­dan kan man få en hund som lever lenge? Les mer Glit­teret på innsi­d­en Les mer Man­i­fes­ter­ing for de late Les mer Nyttt år og angst­fremkallende blanke ark Les mer Fullmånemed­i­tasjon Les mer Hode-epi­demien Les mer Kjærlighet eller frykt Les mer Jak­ten på (turkise) par­adis Les mer Ditt kjønn er ikke til­feldig Les mer IMG_8622″ width=“3712” height=“3000” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Super med­i­tasjon­sapp Les mer La de slippe til Les mer IMG_8468 (2)” width=“3000” height=“3676” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Every love sto­ry Les mer IMG_8396″ width=“4000” height=“3000” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Så var 2016 her Les mer IMG_1882″ width=“640” height=“640” data-parallax=“off” class=“rev-slidebg” data-no-reti­na> Energien i gaver Les mer Men­neskeskjeb­n­er Les mer


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *