Synkronitet: Alles vilje er den samme
Når vi tenker at vi må stille opp til avtaler eller andre ting som vi egentlig ikke har lyst til, kun av plikt, så glemmer vi at vi alle er koblet til den samme kollektive energien hvor vi alle hører sammen. Da finnes det egentlig ikke motstridende viljer. Dette er det vi kaller synkronitet.
Ta for eksempel et ektepar hvor den ene parten ønsker å forlate ekteskapet, mens den andre heller vil bli. Hvis den som blir forlatt hadde tatt kontakt med sitt høyere selv, så ville hen kanskje kjent at dette forholdet egentlig var over for en lenge siden, og at det ikke lenger tjener noen av partene sin interesse. Da ville hen istedenfor å sørge og fokusere på å føle seg forlatt, kunne kjenne at dette egentlig bringer en mulighet til postiv forandring og nye muligheter, også for seg selv.
Dette handler om å ikke bare være i sitt ego, som fokuserer på overlevelse og frykt og misliker forandring. Istedenfor kan man ta kontakt med sitt høyeste selv, og sin sjel. Sjelen vil alltid at vi skal tørre forandring dersom det kan gi mulighet for vekst.
Men å bryte opp er ikke alltid det riktige. Eksempelet med ekteparet kunne vært motsatt, at den ene parten ønsker å forlate ekteskapet som en lett utvei, fremfor å tørre å stå i utfordringer i forholdet. Å stå i disse utfordringene kunne gitt vekst, glede og nye åpenbaringer for begge parter. I dette tilfellet vil egoet heller flykte enn å forholde seg til det som virker skummelt, nemlig å forholde seg til den intimiteten og sårbarheten en relasjon kan bringe.
Trene på synkronitet i praksis:
Si at du f.eks. har avtalt å ta en kaffe med en venn, men så er du så sliten etter jobb at du bare har lyst til å slenge deg på sofaen. Hvis du tør å følge lysten din, og sender en melding hvor du sier det som det er, så vil du etter mye sannsynlighet oppleve at den andre svarer at hen også hadde lyst til å utsette avtalen av ulike årsaker, men ikke turte å avlyse før du gjorde det – og nå ble lettet.
Ofte tenker vi at vi må stille opp, av plikt, fordi eller er vi et dårlig menneske/en dårlig venn/ikke til å stole på/egoistisk osv. Ved å følge lysten din, så kobler du deg raskest mulig opp til det kollektive energifeltet og synkronitet. Jo mer du tør å stole på dette og handle etter dette, jo mer vil du erfare at universet og livet spiller på lag med deg.
Lysten vår sitter i harachakraet, og vi har lært for mye av oppvekst og kultur å ikke stole på eller følge vår lyst og glede. Ved å tørre å kjenne etter hva vi har lyst til, så tar vi kontakt med intuisjonen vår og sjelen vår (sjelen har sitt utspring nederst i magen i den fysiske kroppen, rett ved harachakra).
Når du innser at det ikke finnes motstridende viljer, så blir det meningsløst å f.eks. ta en kaffe med noen når du ikke har lyst, kun av plikt.
Ofring kommer ikke fra kjærlighet
La oss gjøre eksempelet over enda mer utfordrende: Si at vennen din og du lenge har forsøkt å få til en kaffeavtale, men at dere har hatt vanskeligheter med å få det til. La oss også si at vennen din er veldig ensom. Da blir det jo enda vanskeligere å avlyse avtalen, eller hva? Men hvis vi snur på rollene – hadde du hatt lyst til å tilbringe en kveld sammen med noen som egentlig ikke hadde lyst til å være sammen med deg, men kun var der av plikt?
Nå blir det kanskje lettere å se at det å stille opp av plikt faktisk blir en egoistisk handling, hvor vi er mer opptatt av hvordan vi selv fremstår (som et godt menneske/en som stiller opp osv), fremfor den genuine forbindelsen til det andre mennesket. Samtidig reduserer vi den andre personen til noen vi synes det er synd på, og det er jo ikke akkurat høy vibrasjon eller fra kjærlighet.
Det samme gjelder når vi prøver å redde verden fra ren plikt, enten vi er veganere som dømmer kjøttspisere, eller om vi redder 50 katter fordi ‘det er krise, så noen må jo gjøre det’ – ikke noe av dette er fra glede, og du sender altså ikke mer kjærlighet ut i verden, men det motsatte.
Du trenger altså ikke å ofre deg for andre. Trener man på dette så kan man erfare at andre mennesker slettes ikke er så fremmede aliens med viljer som strider mot det du vil. Hvis du isteden ærer din lyst og ser på den som noe viktig, så vil du komme i kontakt med flyten og leve mer med livet, enn imot det. Motsatt, om vi er mest i ego, så føles livet mest som en kamp hvor vi vi må kjempe i mot, og hvor det skjer urettferdige ting i livet vårt som gjør oss vondt.
Det kan noen ganger være vanskelig å kjenne etter hva som er i vårt høyeste selv sin interesse, og hva som er fra ego. Det er også en del av livet. Det viktigste er at vi prøver å være i kontakt med oss selv også i de innerste lagene. Plikt er også noen ganger i vår høyeste interesse – dette skjelner man lettere mellom med erfaring med å stole på lysten.
.
