Stikkord: regresjon

Hvorfor det er mer enn fiksjon at vi lever flere liv

Da jeg satt og leste på nett i går, kom jeg over noe som han­dlet om reinkar­nasjon. Og det slo meg hvor rart dette med reinkar­nasjon er. Jeg hadde visst glemt et sekund at jeg fak­tisk dri­ver med dette selv… Og mitt tidligere bilde av kon­septet slo til.

Før plei­de jeg nem­lig å tenke at reinkar­nasjon, det er bare noe som eksen­triske folk med fla­grende klær tror på.

For ideen om at vi blir født på ny, og lever flere ganger er jo egentlig ganske rart? Og noe som mange av oss forbinder med kar­ma, og straff  (“Er du ikke snill i dette livet, kan du bli en frosk i ditt neste liv!”).

Klis­jeen om reinkar­nasjon er jo at folk har vært Kleopa­tra i et tidligere liv, en heks som ble brent på bålet, eller en berømt eller kon­gelig per­son. Fan­tasi­er som folk kunne fly­k­te i, om de ikke var fornøyd med sitt eget liv.

I virke­ligheten er de minnene som folk får opp fra tidligere liv i regresjon­er sjelden så glam­orøse, og ikke alltid så drama­tiske. Men de er alltid svært virke­lige. 

Virke­lige hen­delser som har skjedd med virke­lige men­nesker, ofte hverdagssi­tu­asjon­er som kan se ube­ty­delige ut uten­fra, men som kan ha stor betyd­ning for den som gjenop­plever det, i deres nåværende liv.

En venn av meg hadde en regresjon som stort sett bestod i at han gikk inn i et hus, inn i et rom, og over­lev­erte en beskjed til noen, en overord­net. Ikke akku­rat den mest begiven­het­srike hen­delsen, eller hva? En hen­delse som han mest sannsyn­lig ikke ville skrytt av i et mid­dags­sel­skap, og som vi aldri vil kunne lese om i his­to­riebøkene.

Men hen­delsen i rom­met var svært vik­tig for ham. Følelsene og energien lå ladet i hele situ­asjo­nen, og den ble vik­tig for ham i dette livet — i forhold til sin far som han kjente igjen som mot­tageren av beskje­den fra den­gang, og for sin egen del med å lære seg å stå opp for seg selv, og tørre å si sannheten, uansett hvor­dan reak­sjon kan bli.

Og det er alltid en form for gjenkjen­nelse fra det tidligere livet til nåværende liv. Av kjer­nen av den du er, innerst inne.

En sped­bygd jente som gjenop­plever et tidligere liv hvor hun var en svær, kraftig kar kan kjenne igjen at hun både som karen den­gang og som den hun er i dag, er en raus per­son som lett del­er av sin varme med andre men­nesker, og ønsker å gjøre dem vel.

Temaene som er sen­trale i minnene fra tidligere liv kan ofte kjennes igjen i vårt nåværende liv.

1041_2885

Dette med å være god mot andre sam­tidig som man tar vare på seg selv, var et tema som den spe­bygde jen­ta både trente på i livet som kraftkaren, og i sitt nåværende liv.

DETTE er kar­ma, slik det fun­ger­er i virke­ligheten. Lek­sjon­er som kom­mer igjen og igjen — helt til vi lær­er.

Det han­dler ikke om straff, eller fordøm­melse — men om lek­sjon­er som blir gjen­tatt, noen ganger gjen­nom flere liv — helt til vi lær­er, og helt til vi forstår. Da løs­es de opp.

Hvor lang tid vi bruk­er på den lærin­gen, er opp til oss selv, for vi har alle fritt valg.

Et annet eksem­pel er følelsen av tilhørighet.

I tidligere tider kunne det å bli utestengt fra fel­lesskapet du tilhørte — enten det var lands­byen, eller fam­i­lien din, i prak­sis være ens­be­ty­dende med døden. Om du fikk pest og ble satt uten­for bymuren betød det gjerne den sikre død, uten stell, mat og vann fra felleskapet innen­for muren.

I nåværende liv kan dermed selv de min­ste antyd­ninger om at du skiller deg ut fra fel­lesskapet, enten det er på jobben, på skolen eller i fam­i­lien, sette i gang en vold­som frykt for å ikke være en av de andre, for å ikke være god­tatt.

Du forstår kan­skje ikke hvor­for du rea­ger­er så vold­somt på en tilsynela­tende liten og uskyldig ting, men sje­len husker det vi ikke husker i van­lig våken til­stand. Under­be­vis­s­theten rea­ger­er som du gjorde den gan­gen du sist ble utestengt fra fel­lesskapet: som om det gjaldt liv og død (det gjorde det jo fak­tisk den­gang).

Og det er som regel kjen­neteg­net på fryk­ter eller fobier som har sin opprin­nelse i et tidligere liv: at de er over­drevent store i forhold til det man fak­tisk opplever her og nå, eller i noen til­feller ikke en gang kan relateres til noe man har opplevd i sitt nåværende liv i det hele tatt.

En mor¹ våknet hver natt med gru­somme mareritt rett etter at hun hadde født tvillinger. Marerit­tene han­dlet om at noe fryk­telig skulle skje med bar­na hennes. Fryk­ten var helt uberettiget, tilsynela­tende — ingent­ing vondt hadde skjedd med de noensinne, og det gjorde det heller ikke senere. Fryk­ten hennes stam­met fra et tidligere liv hvor hele hennes fam­i­lie plut­selig hadde blitt slak­tet ned i sitt hjem. Å føde bar­na trigget fryk­ten hennes som lå i under­be­vis­s­theten fra tidligere, fryk­ten for å miste noen hun var glad i.

Når vi har lært det vi skulle, så løs­es de opp for godt, og vi slip­per å arbei­de mer med dette temaet.

Jeg lar meg stadig forun­dre, over­raskes og fry­des over hvilken effekt regresjon­spros­ess­er kan ha, selv om jeg dri­ver med dette. For det virke­lig spen­nende er å få være med på at noen finner tilbake til seg selv, og blir kvitt frykt som har hin­dret de i å leve livet fullt ut.

Man trenger ikke å tro på at reinkar­nasjon er virke­lig, for at det skal ha noen effekt å for­løse med minnene.

For det er ikke sånn at jeg, eller andre som dri­ver med regresjon­er eller har opplevd det selv, bare har bestemt oss for å “tro på” at ideen om at vi lever flere liv er virke­lig. Tvert om. Både jeg og de jeg kjen­ner som har opplevd regresjon­er har ofte tvilt på de, enten under­veis eller etter­på. Vi har like mye kri­tisk tenkn­ing innabor­ds.

Ofte kan vi oppleve å bli svært over­ras­ket over det som kom­mer fram i minnene.

(mer…)

Astmaen i dette livet stammet fra en ulykke på 1930-tallet

Astmaen i dette livet stammet fra en ulykke på 1930-tallet

Vi gjorde flere regresjon­er. (Om du vil lese første del av his­to­rien om hvor­dan jeg selv oppdaget regresjon­ster­api ved å prøve på kjæresten min hjemme, les her). Neste gang vi forsøk­te, gjen­tok jeg prosedyren med avs­lap­n­ing fra første gang. Deretter bruk­te jeg en metode som…

Hvordan jeg oppdaget at vi lever flere liv 

Hvordan jeg oppdaget at vi lever flere liv 

En dag jeg satt hjemme i min syketil­værelse i 2008, slo jeg på TV og oppdaget at pro­gram­met til Oprah Win­frey (selveste Oprah, du vet — den O’ store guden og guru­en til alle oss ‘alter­na­tive’) men­nesker :-D) net­topp hadde beg­y­nt. Denne dagen var det den amerikanske psyki­ateren…