Ugress på tallerkenen – frivillig?
Jeg snakker allerede med Mestere og preker om den helbredende effekten av å løse opp i sår fra tidligere liv – det er liksom nok hippiefaktor i seg selv, det holder. Jeg trenger ikke begynne å sanke ugress ute i naturen for å spise i tillegg.
Jeg har heller aldri vært noe fan av å spise ting som ikke smaker godt, bare fordi det er «fornuftig». Som alt det snakket om at vi må begynne å spise mer insekter i fremtiden, for å takle verdens matmangel, ugh. Da dør jeg heller.
Det er fint at noe kan redde verden, er supersunt eller veldig billig. Er det ikke godt, så spiser jeg det ikke.
Så hverken bjørkevin, insekter eller raw food «pizza» har stått på listen over ting jeg ønsker å spise frivillig i nærmeste framtid. Ei heller ugress. «Foraging», eller sanking av ville vekster til mat har jo blitt så populært de siste årene, men er ikke noe for meg.
Inntil jeg lærte noe om at det er noe helt spesielt med å spise planter som vokser der du bor. Noe med at kroppens energi leser energien i miljøet rundt seg av å spise planter som vokser der, og at det dermed virker jordende. Og de fleste av oss trenger mer jording, det er viktig for så mye, det har jeg jo kjent når jeg leser andres energifelt.
Også smakte jeg på et lite løvetannskudd, etter å ha hørt at det er de nye unge skuddene som er best å spise. Og da måtte jeg prøve mer. Og så likner de jo litt på ruccola? Ruccola er jeg glad i.
Så jeg plukket en hel liten bunke av unge skudd av løvetannblader, og tenkte å blande de med andre typer salat i den salaten jeg skulle ha til lunsj. Jeg syntes jeg var fryktelig modig som tok en hel håndfull, for løvetannblader er jo bittert, tenkte jeg – akkurat som ruccola.
Og det var godt! Faktisk så godt at jeg angret på at jeg ikke tok mer løvetannblad i forhold til den andre salatsorten. Og dagen etter merket jeg at jeg hadde lyst på løvetannblader igjen. Men da kuttet jeg ut den andre salaten, og brukte bare løvetannblader.
De smaker ikke bittert på en slik pepperaktig måte som ruccola, men på en helt annen måte. Og de smaker faktisk ganske søtt!
Dagen etter skjedde det samme igjen…. Jeg er nemlig ikke bare sånn at jeg nekter å spise ting som ikke er godt, men jeg har også en tendens til å omfavne noe jeg liker godt veldig helhjertet, og spise mye av det i en periode.
Så nå er løvetannen ute av kulden, og inne i hippie-varmen hos meg.
Så jada, jeg har blitt en av de voksne menneskene som frivillig står med rumpa i været og plukker ugress for å spise. Endene dykker etter mat i sjøen rett ved meg med stjerten i været, jeg dykker etter ugress på plenen ved siden av med min stjert mot himmelen.
Nå er den beste tiden for å høste inne løvetann, mens skuddene er unge! Gratis, fri for sprøytemidler og helt «økologisk» – så lenge du ikke plukker rett ved en traffikert vei. Det kan også være greit å ikke plukke akkurat langs kanten av stier hvor hunder gjør sitt fornødne.
Det kan hende at du også blir bitt av løvetann (hippie)-basillen?
Løvetann er veldig rensende, først og fremst på leveren, men også på nyrene. Det merket jeg godt, men kun på en positiv måte. Leveren er et litt oversett organ i moderne medisin, men et som innvirker på det meste – særlig i allergier. Så sliter du med allergi nå, kan det være en god hjelp for kroppen å avgifte den litt, og dette er en mild måte å gjøre det på.
Løvetannblader må være supert før en avgiftings/detox-kur som juicekurer eller annet.
Ifølge rolv.no har løvetann disse egenskapene:
«Urindrivende, avførende, galledrivende, leverstyrkende, avgiftende, bitterstyrkemiddel, appetittstimulerende, fordøyelsesstimulerende, motvirker tarmgass, nærende, styrkende, slimløsende, antirevmatisk, blodtrykkssenkende, febersenkende og sopphemmende. Løvetann kan bidra til å løse opp slaggstoffer i bindevevet i kroppen.»
Så smaker den jo godt også.
PS: Jeg prøvde også brennesle. Den befinner seg fortsatt ute i kulden. Bare sånn til informasjon.
